Rekonstruert mannsbunad fra Voss

Rekonstruert mannsbunad fra Voss
Av /Norsk bunadleksikon.

Rekonstruert mannsbunad med stutt trøye. En periode på 1800-tallet var både den side og den stutte trøya i bruk. Begge er tatt opp igjen som bunad.

Rekonstruert mannsbunad med stutt trøye
Av /Norsk bunadleksikon.
Mannsbunad med trøye på
Av /Norsk bunadleksikon.
Trøya har midtsøm og buede sidesømmer i ryggen
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunaden har trøye i skinn, vest i mørkeblå vadmel og langbukser i svart vadmel

Rekonstruert mannsbunad fra Voss
Av /Norsk bunadleksikon.

Den broderte skinnbuksa er kopiert etter ei bukse fra 1801. Skiftematerialet forteller at slike bukser var svært verdifulle.

Detalj av broderiet på skinnbuksa
Av /Norsk bunadleksikon.
Detalj av broderiet på den blå vesten
Av /Norsk bunadleksikon.
Detalj av broderiet på den røde vesten
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Denne rekonstruerte mannsbunaden fra Voss er utarbeidet med utgangspunkt i en studieoppgave som Torgeir Lirhus og Kristbjørg Aldal utførte ved Vestnorsk Kulturakademi i 1999. Til rekonstruksjonen er alle plagg blitt nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle forbilder fra samme tidsperiode og draktskikk. Bunaden er ikke lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet for endelig uttalelse, men er rekonstruert i samsvar med deres prinsipper.

I den nasjonalromantiske perioden mot slutten av 1800-tallet så man ofte til Hardanger, der bunadbruken til fest og høytid ennå sto sterkt. Men mannsbunaden på Voss var slett ingen ubrutt tradisjon. Den lokale drakttradisjonen hadde tatt slutt i løpet av 1860-årene, da de fleste menn gikk over til å bruke mer allmenne byklær med rundtrøye og langbukse. Det ble derfor skapt en ny mannsbunad for Voss. Men var den virkelig forankret i lokal draktskikk?

Det finnes mye dokumentert draktmateriale fra Voss. To statuer av en mann «Af Bergens Stift i Waasse Præste Gield» ble satt opp i Nordmandsdalen i 1773 og viser noe av den tidligste folkedraktskikken vi kjenner til. Mennene bærer side, åpne trøyer med lav halslinning. Ryggen og framstykket er uten synlige sømmer. Ermene er glatt isydde og er glatte mot håndleddet. Elfenbensstatuetten som er blitt brukt som forbilde, har imidlertid trøye uten halslinning og dessuten en splitt nederst i ryggen.

Statuene har side, kneppede vester over vide bukser som holdes sammen med en knereim under knærne. Begge bruker kollelue som hodeplagg. En rekke kunstnere har også avbildet den lokale draktskikken på Voss på 1800-tallet: Johannes Senn (1814), Jacob Mathias Calmeyer (cirka 1830), Joachim Frich (1848), Johan Fredrik Eckersberg (1852) og Adolph Tidemand (1849 og 1855) er noen av dem.

Våren 1999 skrev Torgeir Lirhus og Kristbjørg Aldal en semesteroppgave ved Vestnorsk Kulturakademi om folkedrakttradisjonene til menn på Voss. Utgangspunktet var en antagelse om at mannsbunaden fra Voss, som ble konstruert rundt 1900, ikke var særlig sterkt forankret i folkedrakttradisjonen. De undersøkte derfor hvilke helgeklær og høytidsklær menn på Voss brukte i perioden 1750–1860, med vekt på første halvdel av 1800-tallet. To grunnleggende stiler pekte seg ut:

  1. Lange trøyer (vampe) uten knepping, sydd av skinn eller vadmel i fargene rød eller svart/blåsvart. Vestene var side og kunne ha varierende farger og dekorasjon. Knebuksene var i skinn eller vadmel.
  2. Korte skinntrøyer med kanting i blått, svart eller brunt stoff. Trøyene ble kombinert med korte vester i ulik utforming, gjerne røde eller blå av farge. Sammen med trøyene ble det brukt knebukse av skinn eller vadmel eller langbukse av vadmel.

Begge disse stilartene har eksistert side om side i første halvdel av 1800-tallet, både den eldre typen med sid trøye og den nyere med kort trøye.

De rekonstruerte plaggene, trøye, vest og knebukse, er basert på den første og eldste stiltypen og har sitt grunnlag i både avbildede drakter og bevarte draktdeler. Rekonstruksjonen ble gjort i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet og Voss Folkemuseum.

Draktdeler

Trøye

Den lange trøya, vampen, var i bruk på Voss til 1880-tallet. Vampen var en litt sid, vid vadmelstrøye uten knepping. Eksempler på skinnvamper har også blitt funnet. Vampen kunne være dekorert med broderi.

Denne vampen er rekonstruert ut fra en trøye fra gården Selland i Voss som nå er i Stalheim Museums samlinger. Trøya er laget av mykt, vendvevd vadmel og er sydd i primærsnitt. Bolen er laget av et rett stykke, med to kiler i hver sidesøm. Trøya har ingen knepping, men lukkes med en skinnreim som festes på to tre-knapper i halsen. Den krageløse halsåpningen er kantet med grønt ullbånd.

De glatt isydde ermene er klippet på tvers i stoffet og har splitt nederst som lukkes med en hekte.

Vest

Pa Voss brukte man gjerne to vester i ulik farge, eller livstykker, over hverandre. Den innerste var da gjenkneppet, mens den øverste kunne være åpen. Disse enkeltspente vestene var det første lokale plagget med knapper. Sølvknapper laget av mynter, åtteskillinger, var vanlige, men messing- og tinnknapper ble også brukt.

De fleste vestene var røde, men også blå og hvite vester har blitt brukt. Det er rekonstruert to ulike vester til denne bunaden.

Den røde vesten kommer fra gården Selland på Voss og befinner seg nå på Stalheim Museum. Originalen er en sid vest laget av rød, kypertvevd vadmel, kantet med blått ullstoff i toskaft rundt den runde halsåpningen, langs framsidene og nederst på framstykkene. Framstykkene er fôret med grovt linlerret. På venstre framstykke er det påsydd en innvendig lomme av stripete ulltøy. Vesten har tolv knapper og knapphull brodert med grønn ulltråd. De øvrige broderiene er utført med ullgarn i hvitt og grønt, og sydd på en slik måte at stoffet trekkes opp noe mellom stingradene.

Den lange, blå vesten er kopiert etter en vest som befinner seg på Voss Folkemuseum. Vesten er i blått, toskaftvevd, grovt ulltøy som er fôret med grovt linlerret. Ryggen og kantingen er i brungrønt vadmel. Ryggen er lengre enn framstykkene, og vesten har splitt i sidene. Broderiene på framstykkene er utført med lys lintråd. En kjedestingsrad er sydd øverst ved den firkantede halsåpningen. Vesten er enkeltkneppet med tolv messingknapper, og har broderte knapphull. Høyre framstykke har en lomme med lommeklaff kantet med brungrønt vadmel. På den rekonstruerte vesten er kantingen på lommeklaffen i rødt. Denne vesten har også en smal, rød kant på innsiden av den brungrønne kantingen.

Lignende vester finnes blant annet på Bergen Museum.

Skjorte

Til bunaden blir det brukt ei hvit skjorte i linstoff med hvitsømsbroderi på halslinningen, stolpen midt foran og på mansjettene.

Bukse

Knebukse var den vanligste buksetypen på Voss helt til 1860, da den ble avløst av langbuksa. Til denne bunaden hører derfor ei knebukse i svart vadmel eller skinn med knepping på utsiden av kneet. Buksa har fire messingknapper på utsiden av kneet og ei spenne i linningen. Buksemønsteret er rekonstruert fra ei bukse som opprinnelig tilhørte Godskalk Amundsen Selland, født i 1798. Originalen i lyst skinn er i empirestil med høyt liv, smal bukseklaff og bred linning. Det er en liten lomme i linningen. Linningen lukkes med messingknapper. Buksa har fem messingknapper i ulike størrelser ved kneet og ei jernspenne i linningen. Samme type skinnbukse ble også brukt i Sogn.

Det kan også brukes ei brodert skinnbukse til denne bunaden. Den broderte skinnbuksa er rekonstruert ut fra ei bukse fra 1801, som nå er på Stalheim Museum. Skiftemateriale fra denne perioden viser at broderte skinnbukser var svært kostbare. Verdien på ei slik bukse kunne tilsvare verdien på ei ku eller en tønne med korn.

Den originale buksa er i semsket skinn, med «hårsiden» ut. Den har påbrodert eierens initialer og årstallet 1801. Trådfargene er lysegrønn, rosa og hvit. Med sine rokokkobroderier har denne buksa et tydelig 1700-tallspreg, samtidig som den høye linningen viser påvirkning fra de klassiske stilretningene som fulgte etter. Linningen er fôret med hvit vadmel. Bukseklaffen er bred. Buksa lukkes med tre sølvknapper laget av omarbeidede mynter. Den rekonstruerte buksa har messingknapper. En linjalrett søm midt bak gir buksa en ledig passform. Splitten ved kneet er kantet med burgunderrødt klede og har fire sølvmyntknapper og ei messingspenne i linningen. En burgunder kledekant er også sydd rundt en tungeformet klaff som ligger under spenna.

Strømper

Blå eller hvite, strikkede ullstrømper brukes til knebuksa.

Strømpebånd

Strømpene holdes oppe av flerfargede strømpebånd, og dusken vises på siden av kneet.

Sko

Bunadsko med sølvspenner hører til.

Hodeplagg

På hodet brukes ei svart eller rød kollelue med pyntebånd i kontrastfarger. Statuen fra Voss i Nordmandsdalen har ei lignende lue på hodet.

Metall

Vesten har 12 messingknapper. I tillegg brukes en halsknapp med anheng i sølv i halslinningen på skjorta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg