Rekonstruert Vossabunad

Den lange trøya, vampen, var i bruk på Voss til 1880-tallet. Vampen var en litt sid, vid vadmelstrøye uten knepping. Eksempler på skinnvamper har også blitt funnet. Vampen kunne være dekorert med broderi.

Denne vampen er rekonstruert ut fra en trøye fra gården Selland i Voss som nå er i Stalheim Museums samlinger. Trøya er laget av mykt, vendvevd vadmel og er sydd i primærsnitt. Bolen er laget av et rett stykke, med to kiler i hver sidesøm. Trøya har ingen knepping, men lukkes med en skinnreim som festes på to tre-knapper i halsen. Den krageløse halsåpningen er kantet med grønt ullbånd.

De glatt isydde ermene er klippet på tvers i stoffet og har splitt nederst som lukkes med en hekte.

Pa Voss brukte man gjerne to vester i ulik farge, eller livstykker, over hverandre. Den innerste var da gjenkneppet, mens den øverste kunne være åpen. Disse enkeltspente vestene var det første lokale plagget med knapper. Sølvknapper laget av mynter, åtteskillinger, var vanlige, men messing- og tinnknapper ble også brukt.

De fleste vestene var røde, men også blå og hvite vester har blitt brukt. Det er rekonstruert to ulike vester til denne bunaden.

Den røde vesten kommer fra gården Selland på Voss og befinner seg nå på Stalheim Museum. Originalen er en sid vest laget av rød, kypertvevd vadmel, kantet med blått ullstoff i toskaft rundt den runde halsåpningen, langs framsidene og nederst på framstykkene. Framstykkene er fôret med grovt linlerret. På venstre framstykke er det påsydd en innvendig lomme av stripete ulltøy. Vesten har tolv knapper og knapphull brodert med grønn ulltråd. De øvrige broderiene er utført med ullgarn i hvitt og grønt, og sydd på en slik måte at stoffet trekkes opp noe mellom stingradene.

Den lange, blå vesten er kopiert etter en vest som befinner seg på Voss Folkemuseum. Vesten er i blått, toskaftvevd, grovt ulltøy som er fôret med grovt linlerret. Ryggen og kantingen er i brungrønt vadmel. Ryggen er lengre enn framstykkene, og vesten har splitt i sidene. Broderiene på framstykkene er utført med lys lintråd. En kjedestingsrad er sydd øverst ved den firkantede halsåpningen. Vesten er enkeltkneppet med tolv messingknapper, og har broderte knapphull. Høyre framstykke har en lomme med lommeklaff kantet med brungrønt vadmel. På den rekonstruerte vesten er kantingen på lommeklaffen i rødt. Denne vesten har også en smal, rød kant på innsiden av den brungrønne kantingen.

Lignende vester finnes blant annet på Bergen Museum.

Til bunaden blir det brukt ei hvit skjorte i linstoff med hvitsømsbroderi på halslinningen, stolpen midt foran og på mansjettene.

Knebukse var den vanligste buksetypen på Voss helt til 1860, da den ble avløst av langbuksa. Til denne bunaden hører derfor ei knebukse i svart vadmel eller skinn med knepping på utsiden av kneet. Buksa har fire messingknapper på utsiden av kneet og ei spenne i linningen. Buksemønsteret er rekonstruert fra ei bukse som opprinnelig tilhørte Godskalk Amundsen Selland, født i 1798. Originalen i lyst skinn er i empirestil med høyt liv, smal bukseklaff og bred linning. Det er en liten lomme i linningen. Linningen lukkes med messingknapper. Buksa har fem messingknapper i ulike størrelser ved kneet og ei jernspenne i linningen. Samme type skinnbukse ble også brukt i Sogn.

Det kan også brukes ei brodert skinnbukse til denne bunaden. Den broderte skinnbuksa er rekonstruert ut fra ei bukse fra 1801, som nå er på Stalheim Museum. Skiftemateriale fra denne perioden viser at broderte skinnbukser var svært kostbare. Verdien på ei slik bukse kunne tilsvare verdien på ei ku eller en tønne med korn.

Den originale buksa er i semsket skinn, med «hårsiden» ut. Den har påbrodert eierens initialer og årstallet 1801. Trådfargene er lysegrønn, rosa og hvit. Med sine rokokkobroderier har denne buksa et tydelig 1700-tallspreg, samtidig som den høye linningen viser påvirkning fra de klassiske stilretningene som fulgte etter. Linningen er fôret med hvit vadmel. Bukseklaffen er bred. Buksa lukkes med tre sølvknapper laget av omarbeidede mynter. Den rekonstruerte buksa har messingknapper. En linjalrett søm midt bak gir buksa en ledig passform. Splitten ved kneet er kantet med burgunderrødt klede og har fire sølvmyntknapper og ei messingspenne i linningen. En burgunder kledekant er også sydd rundt en tungeformet klaff som ligger under spenna.

Blå eller hvite, strikkede ullstrømper brukes til knebuksa.

Strømpene holdes oppe av flerfargede strømpebånd, og dusken vises på siden av kneet.

Bunadsko med sølvspenner hører til.

På hodet brukes ei svart eller rød kollelue med pyntebånd i kontrastfarger. Statuen fra Voss i Nordmandsdalen har ei lignende lue på hodet.

Vesten har 12 messingknapper. I tillegg brukes en halsknapp med anheng i sølv i halslinningen på skjorta.