Rekonstruert Sognebunad (mann)

Det er kopiert to ulike trøyer til bunaden, den ene i hvitt og den andre i rødt. Begge de gamle trøyene er i De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum. Trøyene er nokså like i snittet, men avviker i farge og dekor. Navnet steglatrøye kommer av verbet «å stegla», som betyr å spile ut. Det er altså kilene som er sydd inn i ryggen og i sidene for å gi vidde til trøya, som har gitt den navnet steglatrøye.

Den hvite trøya kommer fra Lavik i Høyanger. Kopien lages i hvit vadmel med kanter av blåsvart klede. På den høye ståkragen er det applikert en taggekant av det samme stoffet, og langs framkantene, ermene, ermebryningene og på halskragen er det smale kanter av det samme stoffet samt dekorstikninger. Trøya kan ikke lukkes.

Den røde trøya er fra Framfjorden i Vik kommune. Den lages i rød vadmel og kantes med grønt klede. Snittet og kantingene er som på den hvite, men applikasjonene og dekorstikningene på halskragen kan variere.

Da bunaden ble lagt fram for Landsnemnda, var det kopiert fire ulike vester i ullstoff: tre røde og en grønn. De har samme stil og de er dobbeltspente med høy livlinje og høy halskrage, men avviker fra hverandre i detaljene.

Den første er kopiert etter en vest fra Bjordal i Høyanger kommune. Den er i rødt ullstoff, kantet med svart bomullsfløyel rundt kragen, langs framkanter og nederst. Den har to lommer. Ryggen er av grått ullstoff. Den eneste dekoren på denne, foruten kantene, er dekorstikningene på kragen. Det er røde prikkestikninger i striper og ruter. Denne vesten er noe lengre i livet enn de andre.

Den andre er også av rødt ullstoff med svarte fløyelskanter, men her er de små slagene grønne. Det er også en grønn, applikert kant fremst på kragen. Ryggen på denne vesten er i hvit vadmel. Kragen er, i tillegg til kantene nederst og foran, kantet foran, fram til og med den applikerte grønne kanten. Det er også kantinger på lommene. Kragen har stikninger i striper. Denne vesten kan ha vært undervest til den grønne vesten.

Den tredje vesten er også rød med svarte fløyelskanter. Her er det kanter nederst, foran og rundt hele kragen. Lommeklaffene er også kantet. I tillegg er kragen dekorert med røde prikkestikninger i bølger. Langs framkanten av kragen er det svart fløyel med stjernedekor.

Den fjerde vesten er grønn. Originalen kommer fra Vik kommune. Den er kantet med rødt ullstoff nederst, foran, på lommeklaffene og fremst på kragen. Slagene er i svart bomullsfløyel. Ryggen er i brunrød vadmel. På kragen er det dekorert med stikninger i striper, utført i svart.

I ettertid er det kopiert enda en vest. Den er i stripet ullstoff, vevd i hullbragd. Originalen kommer fra en gard i Luster. Ryggen på vesten er av hvitt ullstoff. Vesten har høy krage og små slag. På framstykkene er det to små lommer. Det er også bevart flere vester i bomullsstoff som er fra samme tidsperiode, som en ønsker å rekonstruere.

Det er registrert bukser i både skinn og ullstoff, og til bunaden har en valgt å lage bukse i mørkeblått klede eller vadmel. Buksa kalles lokalt for blokabrok fordi klaffen foran kalles bloke. Denne kneppes med én stor og to små knapper til linninga foran. I tillegg har linninga fire mindre knapper til feste for bukseselene. På bloka er det dekor av biser og atterstingsrader. Ved kneet er det en splitt som kneppes med fire knapper, og linning som lukkes med spenne.

Det er kopiert seler etter en original ved De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum. Selene kommer opprinnelig fra Lavik i Høyanger. De lages i hvitt, to rødfarger og grønt ullgarn, og er grindvevde med plukket mønster. De er såkalte trepunkt-seler som reguleres med ei flettet snor mellom selene og knapphullsklaffene foran.

Utgangspunktet for skjorta er ei halvskjorte registrert ved De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum. En lager bunadskjorta i hvitt lin, med broderi på halskrage og håndlinninger. Det er ulike broderikombinasjoner å velge mellom, som klostersøm, primhull og grunnsømmer. I tillegg har krage og håndlinninger taggekant.

Lua er kopiert etter ei lue fra Aurland og kalles lokalt for pikhue eller kodlhue. Originallua fins nå ved Sogn Folkemuseum. Lua lages i rødt ullstoff og kantes med svarte fløyelsband over sømmene og nederst. Den er satt sammen av seks eller åtte sektorformede stykker som møtes midt på hodet. Lua er fôret med rutet bomullslerret. Lua syes også av samme stoff som buksa, og er da uten kantinger og fôrstoff.

Rundt halsen brukes et silketørkle i ulike farger, gjerne et såkalt flammegangstørkle. Tørkleet knytes med sløyfe.

Det brukes hvite ullstrømper, som strikkes slik en mener de tradisjonelt har vært i Sogn gjennom lang tid. Strømpene holdes oppe av flettede band, som er kopiert etter to ulike par. Det ene er ved Sogn Folkemuseum og det andre i privat eie. Disse lages i ulike farger.

Knappene i vest og bukse er i messing, i tre ulike størrelser, kopiert fra originaler i Sogn Folkemuseums samlinger. Vesteknappene er lagd med utgangspunkt i bukseknappene. Spennene til knelinningene på buksa og på bukseselene er også i messing, kopiert etter tilsvarende gamle ved Sogn Folkemuseum.

Det er ikke kopiert eget sølv til bunaden. I skjorta er det vanlig å bruke en halsknapp eller skjortering i sølv, samt dobbeltknapp til håndlinningene, lagd med utgangspunkt i de minste bukseknappene.