Rekonstruert Rogalandsbunad – mann – Store norske leksikon

Mannsbunaden er preget av rokokkostilen fra slutten av 1700-tallet og de klassiske stilretningene rundt 1800

Rekonstruert mannsbunad fra Rogaland

Av Ukjent/Stavanger Aftenblad.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den rekonstruerte mannsbunaden fra Rogaland er utviklet av bunadnemnda i Rogaland Ungdomslag. Bunaden bygger delvis på samme bakgrunnsmateriale som den andre mannsbunaden fra fylket, som har vært i produksjon fra 1920-tallet. Det som skiller, er at denne rekonstruerte bunaden er nøyaktig kopiert etter de gamle folkedraktplaggene. Bunaden ble lansert i 1986.

Faktaboks

Draktområde: Rogaland
Bunadskategori: Kategori 3

Noregs Ungdomslag vedtok i 1963 at det skulle settes ned fylkesvise bunadnemnder i organisasjonen. Dette fulgte Rogaland Ungdomslag etter hvert opp, og nemnda satte i gang et arbeid for å revidere den eksisterende mannsbunaden, som hadde vært i handelen fra 1920-tallet. Nemnda fant at bunaden slik den ble produsert, hadde fjernet seg nokså mye fra folkedraktmaterialet, og at det hadde kommet til en del endringer undervegs. Samtidig var det få skreddere som tok på seg søm av bunaden, og ventelistene var lange.

Arbeidet i bunadnemnda ble utført i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet, og en la vekt på å undersøke draktskikken i området best mulig før det ble lagd en revidert bunad. Etter hvert ble det klart at etterspørselen tilsa at den tidligere utarbeidede bunaden fortsatt ville være i produksjon, og den nye rekonstruksjonen ble derfor lansert som en egen bunad. Materialet den bygger på, er bevarte draktplagg fra gamle Suldal prestegjeld, som midt på 1800-tallet omfattet området Suldal, Sauda og Røldal. Draktplaggene viser folkedraktskikken slik den var i området et stykke inn på 1800-tallet, men enkelte av plaggene har et alderdommelig preg, slik at bunaden i like stor grad bærer med seg 1700-tallets stilidealer.

Bunad- og folkedraktrådet konkluderte slik da bunaden fikk uttalelse: «Bunadnemnda i Rogaland Ungdomslag har gjort eit grundig og godt arbeid. Det er å vone at ein i framtida kan halde seg til standarden som modellbunaden gir og arbeide fram variantar i samsvar med folkedraktskikken i området.»

Bunaden blir sydd nesten utelukkende for hånd, med de gamle sømteknikkene – både for å bevare disse og for at plaggene da får bedre passform. De som går på kurs, syr gjerne hvert eneste sting for hånd.

Draktdeler

Strikkelua har flerfarget mønster og flossekant nederst

Agnete Brun.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Trøye

Originalen til trøya er i dag i Stavanger Museums eie. Bunadtrøya lages i rødt vadmel med mørkeblå kanter. Den har ståkrage, er rett avskåret foran og skrådd mot nederkantene. Framstykkene er fôret med ubleiket vadmel i framkant. Trøya har lommer med utenpåliggende klaffer. Den er dobbeltspent med sju par knapper, kopiert etter knappene i originaltrøya. Disse er runde. Knappene på lommeklaffene og ermene er åttekantede. Knapphullene syes med grønn tråd, og har gule regels. Trøya bærer preg av flere stilretninger: Lommeklaffene og fasongen peker bakover mot rokokkoen på 1700-tallet, mens ståkragen er et trekk som kom med empiren rundt 1800.

Vest

Vesten er i grønn vadmel med røde kanter, og følger i fasongen de samme linjene som trøya. Ryggen er i grå vadmel. Framstykker, lommeklaffer og krage er fôret med ubleiket vadmel. Vesten er også dobbeltspent med fem par knapper, som er kopiert etter knappene i originalvesten. Vesten lukkes med hekter. Originalen til vesten er også ved Stavanger Museum.

Bukse

Originalen til buksa er i privat eie i Røldal. Buksa lages i svart vadmel, med kanter i rødt ullstoff. Det er ei knebukse med klaff som kneppes til ei linning foran. Klaffen er fôret med grå vadmel. Knappene er de samme åttekantede som i trøya.

Skjorte

Originalen til skjorta er ei linskjorte i privat eie. Til bunaden lages den også i lin, og den har hvitsøm på krage, håndlinninger og langs halssplitten på begge sider. Originalskjorta hadde trådhempe og knapp i håndlinningene, men til bunaden brukes som regel mansjettknapper i sølv. I halsen lukkes den med ei knappesølje.

Strømper og band

Originalene til strømpene er i dag ved Karmsund Folkemuseum, og bunadstrømpene er nøyaktige kopier av disse. De er strikket i ullgarn, blått ovenfor kneet som avsluttes med en mønsterbord. Resten av strømpene er svarte med røde lus. Det er strikket eller brodert inn et mønster fra ankelen og opp på leggen, i hvitt bomullsgarn. Lokalt kalles strømpene for sokkar.

Strømpebanda er flettet, bregda i tynt ullgarn i flere farger.

Hodeplagg og halstørkle

Som hodeplagg er det kopiert ei strikkelue som er ved Stavanger Museum. Den er i mørkeblått ullgarn med mønster i rødt og hvitt. Nederst har den en flossekant med mønster i de samme fargene.

Rundt skjortekragen knytes et silketørkle. Det brukes mange ulike farger og mønstre.

Metall

Det er kopiert sølvknapper til bunaden etter de gamle knappene som er på originalplaggene. Messingknappene på vesten er også håndlaget etter de gamle. I halskragen på skjorta brukes ei knappesølje, som er ei sølje formet som to halsknapper. I håndlinningene på skjorta brukes mansjettknapper i sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bunader fra Rogaland

Barbro Storlien