Rekonstruert mannsbunad fra Hadeland

Mannsbunaden kan varieres med de ulike rutestoffene som er rekonstruert til verkenskjolen for kvinner og vesten for menn. Til venstre her ser vi kvinnebunaden med blått rutestoff. Hun har hodeplagg for ugift kvinne.

Rekonstruert bunad fra Hadeland
Av /Bunad- og folkedraktrådet.

Artikkelstart

Den rekonstruerte mannsbunaden fra Hadeland er utarbeidet av Hadeland Husflidslag, og er en grundig rekonstruksjon. Den bygger på draktskikken slik den var fra midten av 1800-tallet og noen tiår framover. Alle plaggene til bunaden er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg, og en har i det bevarte draktmaterialet grunnlag for å etter hvert skape noen variasjonsmuligheter i bunadbruken.

De sentrale områdene på Østlandet har til alle tider blitt påvirket av motestrømningene fra utlandet og hovedstaden. Derfor kan en diskutere om det har utkrystallisert seg særegne, lokale folkedrakttradisjoner, eller om en heller bør snakke om folkelige moteplagg. Denne bunaden bærer preg av den såkalte nyrokokkostilen fra midten av 1800-tallet, og en regner med at slike klær ble brukt på Hadeland framover mot 1900.

Bunaden bygger på registrert draktmateriale i privat eie og museer, og i tillegg til klesplaggene har både skriftlige kilder, muntlig overlevert tradisjonsmateriale og ikke minst fotografier bidratt til den kunnskapen en har om draktskikken. Bunaden representerer samme tidsperiode som den rekonstruerte kvinnebunaden med verkenskjole i rutet ullstoff, og fra gamle fotografier ser en at samme stoff ofte ble brukt i kvinnenes kjoler og mennenes vester. Dette trekket er også overført til bunaden.

Bunaden er rekonstruert i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet, og de skriver slik i uttalelsen fra 1994: «Bunad- og folkedraktrådet meiner Bunadkomitéen i Hadeland Husflidslag har gjort eit grundig rekonstruksjonsarbeide. (...) Innanfor det bevara materialet er det rom for variasjon i vestar, brokeselar og skjortestoff og det er å vone at Bunadskomitéen vil gå vidare med å få fram variasjonsbreidda.»

Draktdeler

Rekonstruert mannsbunad fra Hadeland
Av /Norsk bunadleksikon.

Trøye

Trøya og buksa er kopiert etter bevarte draktplagg som har hørt sammen og som er i privat eie i Brandbu. Originalene er i en vadmelskvalitet som en ikke har greid å finne tilsvarende til i dag. Best kan det gamle stoffet beskrives som «gråsvart melert overskoren kledebereidd vadmål», ifølge Bunad- og folkedraktrådet. En har derfor valgt å lage bunadplaggene i svart klede, men en håper det blir å få tak i en stoffkvalitet som ligner mer på den gamle.

Trøya har fasong som moteplagget bonjour, som er en halvsid frakk med splitt bak fra livlinja og ned. Den er rett avskåret og like sid foran og bak. Frakken er dobbeltspent med trukne stoffknapper, og slike knapper er det også i overgangen mellom ryggsømmen og splitten bak.

Trøya er fôret i bolen med ubleiket bomullslerret, mens skjøtene bak er fôret med brunt lerret. I skjøtene, eller flakene som de gjerne kalles, er det lommer. Trøya er delvis håndsydd og delvis maskinsydd, slik den gamle originalen er det.

Bukse

Buksa lages i samme materiale som trøya, og er ei klaffebukse med brei klaff som kneppes til ei linning foran. Bak har buksa en kileformet splitt i linninga der en kan regulere buksevidda med ei tvunnet snor. Buksa har rette bein som er svingt ut nederst. Den er fôret med bomullslerret.

Bukseseler

Det er bevart flere par broderte seler på Hadeland, og en regner med at dette var plagg som kom for fullt med nyrokokkomoten. Et par slike seler fra Brandbu var kopiert til bunaden da den fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1994.

Vest

Det er bevart flere gamle vester fra den aktuelle tidsperioden. De er i ulike materialer, som svart klede eller rutet silke. Fra andre kilder veit en at vesten også ofte hadde samme type rutet ullstoff som verkenskjolene kvinnene brukte. En har derfor valgt å kopiere snittet i en vest i svart ullstoff, men å bruke rutet ullverken i stedet.

Vesten er dobbeltspent med sølvknapper, og har nedbrettet krage og slag. Den har videre to lommer på framstykkene. Fôr og rygg er av brunfarget bomullslerret.

Skjorte

En har kopiert ei skjorte som er ved Hadeland Folkemuseum. Den er i kypertvevd halvlin, men til bunaden lages det både linskjorte, halvlinskjorte og bomullsskjorte. Skjorta har ståkrage med knapphull og knappestolpe på framsiden. Ermene er rynket til håndlinningene, som også har knapphull. Krage og håndlinninger lukkes med sølvknapper. Skjorta har enkelt stikningssøm eller musetagger som dekor på krage og linninger.

Hodeplagg og halstørkle

I den tidsperioden bunaden representerer, var svart hatt et vanlig hodeplagg. Ofte ser en på gamle fotografier at det ble brukt en lavpullet filthatt av bowler-typen. I noen tilfeller nådde også flosshatten ut på landsbygda i denne perioden. Til bunaden er det lansert en slik lav filthatt med rund pull av bowler-typen.

Det brukes halstørkle i silke, med ulike farger og mønstre. Moten tilsa at det var hovedsakelig mørke farger i disse tørklærne.

Strømper og band

Sjøl om det er langbukser til bunaden, er ullstrømper tidsriktig bekledning. Det er kopiert hvite eller grå ullstrømper til bunaden. Disse holdes oppe av flettede strømpeband i mange ulike farger.

Metall

Vesten har sølvknapper, kopiert etter en gammel knapp som sølvsmeden Lars Knotterud (født 1823) lagde. Det er en halvkuleformet knapp med enkel dekor. En har inntil videre valgt å lage halsknapp og mansjettknapper til skjorta av de samme knappene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg