Rekonstruert mannsbunad fra Gudbrandsdalen, 1700-tallstype

Rekonstruert mannsbunad fra Gudbrandsdalen, 1700-tallstype
/Norsk bunadleksikon.
Ole Andersen Stamstad, malt av Adolph Tidemand 23. juli 1843
.

Rokokkomoten tilsa langermet vest under gråvesten. I Gudbrandsdalen var disse ofte rutete, men både damaskvester og broderte vester finnes.

Rekonstruert mannsbunad fra Gudbrandsdalen, 1700-tallstype
Av /Norsk bunadleksikon.

Gråvesten er tydelig påvirket av rokokkoens just au corpus. Lommene er overdimensjonerte, knapp-hullene likeså. Men både knapper og hull på lommene er bare til pynt.

Rekonstruert mannsbunad fra Gudbrandsdalen, 1700-tallstype
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Rekonstruert mannsbunad fra Gudbrandsdalen, 1700-tallstype er en bunad som tar utgangspunkt i draktskikken slik den var i Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, og alle plagg er nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle forbilder. Gudbrandsdalen er et område som har hatt sterk påvirkning fra mange ulike stilperioder, og noen slo kraftigere igjennom enn andre, og holdt seg. Slik var det med den rokokkopåvirkede moten som denne bunaden bygger på.

Det var Gudbrandsdalens Ungdomslag og Helga Doseth fra Lesjaverk som sto for rekonstruksjonen av bunaden. Den ble til i tida mellom 1962 og 1983, og arbeidet foregikk i samarbeid med daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål. De konkluderte slik da bunaden fikk uttalelse i 1983: «Den modellen som no er lagt fram til mannsbunad for Gudbrandsdalen, er ein tru kopi av ein drakttype som har vore bruka i tida mellom 1760 og 1850. Bunaden representerer godt handverk og vyrke, og er eit fint døme på korleis ein kan føre vidare verdfull draktskill. Det er å vone at ein i Gudbrandsdalen no vil halde seg til standarden som modellbunaden gir, og arbeide fram nye variantar frå det rike folkedrakttilfanget som ligg til grunn.»

Det er bevart et omfattende materiale fra dette området og i tillegg er draktskikken dokumentert av ulike kunstnere, som Johannes Flintoe, Joachim Frich og Adolph Tidemand. Skriftlige kilder har også bidratt til å gi kunnskap om hvordan bunaden best kan representere den gamle skikken. Det er bevart mest draktmateriale fra Nord-Gudbrandsdalen, men en har skriftlig belegg for at karene i størsteparten av dalføret hadde ensartet draktskikk.

Bunaden bærer sterkt preg av rokokkomote, med frakken just au corpus som det mest synlige eksempelet. Denne typen trøye, eller kjol, som den ofte ble kalt i skriftlige kilder, var et plagg som ble brukt over et større geografisk område. Det som gjør Gudbrandsdalen spesiell i forhold til flere andre områder, er at skikken holdt seg lenge, og at den er så godt dokumentert.

Draktdeler

Trøye

Den lokale betegnelsen på trøya er gråvest. Uttrykk som storfikkavest er også brukt. Plagget er så sidt at det når omtrent til kneet. Til bunaden er det kopiert en slik gråvest etter en original ved Lesja Bygdetun. Den lages i sauehvitt eller grått vadmel. Foran har den svakt buede kanter, og den har ei lita linning sydd til halsringinga. Den har fem store, åpne knapphull og to blindknapphull sydd med grønn tråd, og tilsvarende sju store bronseknapper på motsatt side. Tradisjonelt ble et par av de midterste knappene kneppet. Lommeklaffene er store og figursydde, med dekorative knapphull på klaffene og bronseknapper under. Knapper og knapphull på lommene er bare til pynt. Ermene er trange og fasongsydde, og avsluttes med knapp og blinde knapphull ved splitten nederst.

I ryggen har trøya en lukket splitt midt bak samt ei kile på hver side av denne, som er klippet i ett med resten av bolen. Dette gir ekstra vidde, som sørger for god bevegelighet. I overgangen mellom ryggsømmene og skjøtene er det en grønn dekorsøm.

Vest

Lokalt kalles vesten for ondvest. Den er ikke så sid som gråvesten, men har som den lange, trange ermer. Til modellbunaden vevde Gunhild Løchen fra Vågå et rutestoff i rødt, grønt, lilla og sauehvitt. Stoffet er nøyaktig kopi av stoffet i originalvesten, som er i privat eie på Dovre.

Vesten har trang bol med rette framkanter som skrår ut fra livlinja. Den kneppes med åtte bronseknapper. Vesten har utenpåliggende lommeklaffer som også er dekorert med knapphull og knapper. I ryggen går vesten ut i skjøter fra livlinja og ned.

Vesten er fôret med naturfarget linstoff, og har innvendige skinnlommer.

Bukse

Det er lagd kopi av to ulike bukser til bunaden. Den ene er i skinn og den andre i vadmel med skinnfôr. Til bunaden lages skinnbuksa av elgskinn, og er kopiert etter ei bukse i privat eie på Dombås.

Originalen til vadmelsbuksa er også i privat eie på Dombås. Den er i blått vadmel. Til bunaden lages buksa både i blått og svart. Buksa har høy linning og lav, brei klaff. Klaffen kneppes til linninga foran, og både linning og klaff har bronseknapper. Buksa har trange bein som avsluttes med splitt og linning ved knærne. Splitten kneppes med bronseknapper, og linninga lukkes med bronsespenne.

Skjorte

Det er kopiert ei bomullsskjorte til bunaden. Originalen er i privat eie på Lesja. Skjorta har stående krage i halsen. Halskrage og håndlinninger er dekorert med trådknuter.

Hodeplagg og halstørkle

På draktbildene fra tidlig på 1800-tallet ser en at den røde strikkelua var fast hodeplagg til denne typen klær. Ei slik lue er kopiert til bunaden. Det er tatt utgangspunkt i både ei lue i privat eie i Vågå, ei på Lesja og ei som er ved Norsk Folkemuseum.

Lua strikkes i rødt, hvitt og svart ullgarn, slik at sjølve lua er ensfarget rød og oppbretten er svart-og-hvit-stripete. Den er strikket dobbelt, slik at den er hvit inni.

Det brukes halstørkle i silke til bunaden. Det er oftest et såkalt flammegangstørkle i ulike farger.

Strømper og band

Strømpene til bunaden er i hvitt ullgarn, strikket med tre rette og ei vrang maske. De er lagd med utgangspunkt i generell kunnskap om hvordan en mener strikkede strømper var i den aktuelle tidsperioden. Strømpene holdes oppe av mangefargede strømpeband. Disse lages slik en regner med at strømpeband har blitt flettet gjennom lang tid.

Metall

Det brukes en halsknapp i sølv i skjorta, samt mansjettknapper. Videre er knappene og spennene i trøye, vest og bukse av bronse. Det er tre ulike størrelser på knappene, og de er kopiert etter tilsvarende gamle knapper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg