Rekonstruert mannsbunad fra Øvre Hallingdal

Vesten til bunaden lages i ulike farger og materialer, men fasongen er den samme for alle. Den høye kragen på både vest og trøye viser at bunaden er påvirket av empirestilen fra begynnelsen av 1800-tallet.

Rekonstruert mannsbunad fra Øvre Hallingdal
Av /Norsk bunadleksikon.
Bunaden har kort trøye og vest og lang bukse.
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Den rekonstruerte mannsbunaden fra Øvre Hallingdal er rekonstruert i to utgaver, med utgangspunkt i forskjellige plagg fra Øvre Hallingdal. Begge utgavene er rekonstruert i samsvar med Bunad- og folkedraktrådets prinsipper, men ingen av dem er lagt fram for uttalelse fra rådet. I 1993 ble den første rekonstruerte mannsbunaden fra Øvre Hallingdal sydd av Liv Skattebo.

Norsk Folkemuseum ble det i 1961 vist en utstilling kalt «Frå Hallingdrakt til Hallingbunad». I den forbindelse ble det vist en komplett brudgomsbunad med trøye, vest og bukse fra omkring 1849. De ulike draktdelene befinner seg i samlingene til Norsk Folkemuseum og dannet grunnlaget for rekonstruksjonen av den mest broderte utgaven av bunaden. En tegning av Johannes Flintoe viser en ung mann med kort trøye og dekorert bukse. Også en akvarell av Hermann Kaufmann viser en mann fra Nes i lignende antrekk.

Den mindre broderte utgaven er kopiert etter ulike plagg fra samme draktområde og tidsperiode. Bunaden gjenspeiler den empirepregede draktskikken som var i bruk i Øvre Hallingdal på begynnelsen av 1800-tallet, og som kalles korttrøyeklede.

Draktdeler

Trøye

Til denne bunaden hører det en svært kort trøye i empirestil. Trøya har ingen sidesøm, men to buede ryggsømmer og en søm midt bak. Skuldersømmen er bakovertrukket.

To trøyer av denne typen er blitt rekonstruert: Den ene har bare litt broderi, mens den andre har mye broderi.

Den minst broderte trøya syes i blå eller grønn vadmel (for Nedre Hallingdal) og er kantet med brune fløyelskanter som igjen har en smal, brun kledekant ytterst. Originalen, som eies av Norsk Folkemuseum, er i grønt, valket, toskafts ulltøy, fôret med brunt ullverken. Trøya er ufôret, men har belegg på innsiden av framstykkene, høy, stående krage kantet med brune fløyelskanter, og nedbrettede slag som er sydd ned med små, røde stolper av knapphullssting (regels). Tynt, hardt tvunnet ullgarn kan brukes til dette. Trøya har to knapperader med til sammen tolv messingknapper, men disse skal ikke kneppes. De to knapphullsradene er kun brodert med lange, røde sting med blå sideregels som illuderer knapphull. To messingknapper sitter nederst på ermet. Man kan bruke ulike typer støpte messingknapper som er kopiert etter gamle modeller.

Den mer broderte trøya syes i blå vadmel og har kjedesting i blått ullgarn langs de mørkebrune fløyelskantene. Stolpene som syr ned slagene, er også blå. Denne trøya har i tillegg stående lommeklaffer som er kantet med brun fløyel og brodert med blå kjedesting. Ermet avsluttes med to broderte fløyelskanter, hvorav den øverste i tillegg er festet med blå regels. Den opprinnelige trøya hørte til brudgomsdrakten til Bottolf Olsen Randen, som giftet seg i 1849. Originalen tilhører i dag Norsk Folkemuseum, og det var denne trøya som ble vist på utstillingen der i 1961.

Vest

Vesten har en høy, stående krage, men den er alltid litt lavere enn trøyekragen. Halsåpningen nedenfor kragen er rund og viser noe av skjorta. Vesten er kortere enn trøya og syes i rødt eller grønt ullklede. Skiftemateriale fra denne perioden viser imidlertid at vester ble sydd i en rekke ulike materialer.

Det er for eksempel blitt kopiert en rød silkefløyelsvest fra en original i blårød ullplysj med preget rosemønster på framstykkene. Originalen befinner seg i samlingene til Ål Bygdemuseum. Silkefløyelsvesten er kantet med svart klede som har en klippet taggekant.

Vesten til den mest broderte trøya er en kopi av originalvesten, som tilhørte brudgomsdrakten til Bottolf Olsen Randen. Vesten syes i grønt klede kantet med mørkebrune fløyelskanter. Samme vest blir også sydd i rødt klede med brune fløyelskanter. Brunt klede blir brukt rundt halsåpningen og under knappene. Dette stoffet kan avsluttes med en klippet taggekant.

Langs fløyelskantene er det brodert kjedesting i lyse- og mørkeblått ullgarn.

Vesten er enkeltspent med en knapperad på åtte messingknapper. Knappene er noe mindre enn de på trøya. Vesten er fôret med lin og har også lin i ryggen.

Bukse

Ei langbukse i brunt vadmel brukes til denne bunaden. Buksa er høy i livet og lukkes med tre knapper: én knapp lukker underspennet, og to knapper fester den brede bukseklaffen til underspennet. Små messingknapper syes på til feste for bukseselene.

Mønsteret til denne buksetypen har en linjalrett, vertikal søm over baken, noe som gir buksa dens særpregede fasong. Også sidesømmene er rette.

Buksa er pyntet med brune fløyelskanter på begge sider av sømmene midt foran. Mellom de to fløyelskantene er det en synlig, smal, brun kledekant. En slik rouleau er også sydd øverst på bukseklaffen. Bukseklaffen har fløyelskanter langs sidene. Fløyelskantene er brodert med kjedesting langs sømmene. Snittet i denne buksa er kopiert fra den som tilhører brudgomsbunaden til Bottolf Olsen Randen, nå på Norsk Folkemuseum.

Til den mer broderte bunaden hører ei bukse som i tillegg har fløyelsdekor som illuderer en smalere bukseklaff. Vertikale, blå fløyelsbånd avsluttes med en trearmet fløyelsfigur på låret. Alle fløyelsbåndene på denne buksetypen er brodert med kjedesting i samme blåfarge som broderiene på trøya. I tillegg til snittet er også dekoren fra Bottolf Olsen Randens brudgomsbukse kopiert her.

Skjorte

Under vesten brukes ei hvit linskjorte med hvitsøm på halslinningen og på mansjettene. Skjorta syes i primærsnitt: Den klippes ut av et sammenhengende stykke tøy og syes uten bærestykke. Skjorta er rynket rundt halsen og lukkes med ei ringsølje i halsen.

Strømper

Vanlige, mørke strømper brukes under langbuksa.

Hodeplagg og halstørkle

En høypullet hatt, eller ei rød lue av ullklede i pilleeskefasong med svarte fløyelspyntebånd er tilhørende hodeplagg. Lua er avbildet på Johannes Flintoes tegning som er nevnt ovenfor.

Et silketørkle skal sitte høyt rundt skjortekragen i halsen. Tørkleet knyttes to ganger rundt og festes med en knute.

Metall

Messingknapper på trøye og vest, ei ringsølje i halsen og mansjettknapper brukes til bunaden. Det er flere gullsmeder som arbeider med tradisjonelt draktsølv fra Hallingdal.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg