Rekonstruert mannsbunad fra Østerdalen

Bunaden lages med rød eller grønn vest, og buksene kan være i vadmel eller skinn. Som hodeplagg brukes skjoldlue eller topplue.

Rekonstruert mannsbunad fra Østerdalen
Av /Norsk bunadleksikon.

Buksene til bunaden skal sitte tett etter kroppen, men har likevel god bevegelsesfrihet.

Rekonstruert mannsbunad fra Østerdalen
Av /Norsk bunadleksikon.

Skjoldlua er et hodeplagg som brukes i ubrutt tradisjon i Hedmark. Dreier avbildet flere østerdøler med denne luetypen tidlig på 1800-tallet, og lua brukes fortsatt i dag. Noen bruker den til alminnelige klær, mens andre bruker den bare til bunad.

«En mann fra Folldal med sin Kone»
Av .

Halvor Hagen fra Vingelen (1804–1882), iført topplue, stuttrøye og knebukse. Likheten med den rekonstruerte bunaden er framtredende.

Rekonstruert mannsbunad fra Østerdalen
Av /Musea i Nord-Østerdal.

Artikkelstart

Rekonstruert mannsbunad fra Østerdalen er en bunad som er rekonstruert av Elverum Husflidslag, lansert i 1986. Den bygger på tradisjonelt draktmateriale fra Østerdalen, vesentlig fra Nord-Østerdal. Plaggene er nøyaktige kopier av gamle plagg som hører til i samme tidsperiode og geografiske område.

På den måten støtter bunaden prinsippene for moderne rekonstruksjon som Bunad- og folkedraktrådet arbeider etter i dag, og rådet har også gitt positiv vurdering av bunaden. Før en valgte ut plagg til kopiering, gikk en gjennom det som fantes av gamle mannsklær fra Østerdalen ved Tynset Bygdemuseum, Glomdalsmuseet og Norsk Folkemuseum.

Bunaden representerer draktskikken slik den var midt på 1800-tallet. Enkelte elementer i draktskikken holdt seg lenger, slik at noen brukte samme type klær fram mot 1900. Draktskikken ble tatt opp igjen som bunad i Østerdalen alt tidlig på 1900-tallet, mens noen fortsatt husket hvordan klærne var i tradisjonell bruk. Disse bunadene ble likevel preget av de ulike skredderne. De ble modernisert og tilpasset den tidas smak. Sjøl om denne typen Østerdalsbunad ble omarbeidet flere ganger, var ingen av bunadene nøyaktige kopier av den tradisjonelle klesskikken. Derfor ble rekonstruksjonsarbeidet satt i gang på 1980-tallet, og de to ulike bunadtypene er i dag i bruk side om side.

Etter at den rekonstruerte bunaden ble satt i produksjon, har husflidslaget arbeidet videre med den, slik at det i dag er flere variasjonsmuligheter enn det var ved lanseringa. På den måten har variasjon mellom topplue og skjoldlue kommet til, og likedan elgskinnsbukser som alternativ til vadmelsbukser. Da bunaden fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet, konkluderte de slik: «Bunaden representerer godt handverk og vyrke, og er eit fint døme på korleis ein kan føre vidare verdfull draktskikk. Det er å vone at ein i Østerdalen no vil halde seg til standarden som modellbunaden gjev, og arbeide fram nye variantar frå det rike folkedrakttilfanget som ligg til grunn.»

Firmaet Solhjell produserer en bunad de kaller Mannsbunad fra Østerdalen, som til forveksling ligner bunaden til Husfliden Elverum. Bak Husflidens bunad ligger det et grundig arbeid med kopiering og gradering av mønster, og bunaden leveres med materialer sydd med teknikker i tråd med de gamle plaggene. Dette er ikke tilfellet med de konfeksjonssydde bunadene.

Draktdeler

Trøye

Trøya er kopi av ei trøye fra Tynset Bygdemuseum. Opprinnelsen er i Nord-Østerdal, men en vet ikke nøyaktig hvor den kommer fra. Den gamle trøya er i svart vadmel, har oppstående krage og er dobbeltspent med messingknapper. Den kopierte trøya er lik originalen, men knappene er i bronse.

Bukse

Originalen er ei mørk blå vadmelsbukse fra Fåset i Tynset som nå er på Norsk Folkemuseum. Den var opprinnelig del av et helt brudgomsantrekk i samme materiale, brukt i 1842. Buksa har knapper i bronse. Bunadbuksa er nøyaktig kopi av den gamle buksa, og lages i svart vadmel eller lyst elgskinn. Spennene ved kneet er i bronse, akkurat som knappene.

Vest

Detalj av vestestoffet.

Rekonstruert mannsbunad fra Østerdalen
Av .

Originalen er fra Os i Østerdalen, og er nå på Norsk Folkemuseum. Den er i brunrødt toskafts ulltøy, dekorert med svart blokktrykk. Forstykket er fôret med linlerret, og ryggen er i gråsvart toskafts ulltøy. Vesten har gjennomgått noen endringer med tida, da den er skjøtt på i nederkant og har fått ny krage uten trykt mønster. Den er dobbeltspent med to parallelle knapperader. Bunadvesten er kopi av den gamle, men endringene og reparasjonene er utelatt. Vesten lages i dag i to fargevarianter: en rød og en grønn.

Skjorte

Det brukes to ulike skjorter til bunaden. Den ene er kopi av ei brudgomsskjorte i lin, fra Åmot i Østerdalen. Den blir gjerne kalt Meldiset-skjorta. Den har broderi på bærestykke, håndlinninger og krage. Den har ståkrage. Den andre skjorta har samme snitt, men er uten broderi, og lages i linlerret.

Hodeplagg

Til bunaden brukes skjoldlue eller strikket topplue. Skjoldlua har vært i fabrikkproduksjon siden 1917, og kjøpes i dag ferdig fra fabrikken. Den er i svart klede, satt sammen av seks kileformede deler som møtes i en «kam» på toppen av hodet. Foran har lua brem som er sydd med stikninger slik at den vipper opp. Bremmen har tre spisser i framkant. Lua er fôret med et rutet bomullsstoff og har øreklaffer som kan brettes ned. Lua skiller seg noe fra de tradisjonelle luene, både i sømteknikk, materialbruk og snitt. Luetypen har også gått under navn som østerdalslue, «sniphuve» og O. Pedersen-lue.

Topplua er strikket i sauesvart ullgarn med rød flossekant nederst.

Strømper og strømpeband

Strømpene til bunaden er rett strikket med mønsterfelt.

Rekonstruert mannsbunad fra Østerdalen
Av /Norsk bunadleksikon.

Strømpene er kopi av et par gamle strømper i Glomdalsmuseets samlinger. De strikkes i hvitt, tynt ullgarn, og er rettstrikket med et mønsterfelt nederst på leggen. Det blir også brukt noen varianter av strømper, for eksempel tofargede i kontstrikking. Strømpebanda er flettet i forskjellige farger.

Halstørkle

Det har vært brukt silketørklær i mange ulike farger og utforminger, og i dag fins det gode kopier i handelen. Tørklærne som brukes til bunaden, er forholdsvis små, og kan være faldet eller ha korte frynser av stoffet.

Metall

Det er kopiert en halsknapp i sølv. Den har heng formet som hjul og byggkorn. Originalen er i Glomdalsmuseets eie. Mansjettknappene er også i sølv, med stilisert blomsterdekor. Knapper og spenner på bunaden ellers er i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg