Rekonstruert kvinnebunad fra Romsdal
.
Brudeutstyr

Romsdalsmuseet leier ut brudeutstyr som blant annet består av krone og bringestykke kopiert etter gamle forbilder. Her er utstyret brukt til en Bolsøybunad.

Brudeutstyr
Av .

Den rekonstruerte kvinnebunaden fra Romsdal er rekonstruert av Romsdalsmuseet, etter et registreringsprosjekt på 1980-tallet for å dokumentere den gamle draktskikken i distriktet. De fant et rikt materiale, og ønsket å rekonstruere nye bunader på grunnlag av det gamle drakttilfanget. I første omgang ble to varianter av bunaden satt i produksjon, men flere har kommet til etter hvert. Bunaden er rekonstruert i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet.

Faktaboks

Med slike rekonstruksjonsprosjekter får en ofte økt kunnskap etter hvert som man jobber seg inn i materialet, og derfor er ikke bunaden uforanderlig fra første produksjonsdag. Materialtilgangen endres, en får ny kunnskap om hvilke plagg som hører sammen, og det dukker opp gamle plagg en ikke kjente til fra før. Slik er det også med den rekonstruerte kvinnebunaden fra Romsdalen. Flere varianter av forklær og tørklær har kommet til etter hvert, og noen detaljer er blitt endret.

Bunaden bygger på bevart draktmateriale samt skriftlige kilder fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Den ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet i 1986, og fikk følgende konklusjon på uttalelsen derfra: «Romsdalsmuseet har gjort eit stort, grundig og mønstergyldig arbeid. Rådet ser det som prisverdig at eit museum går aktivt inn i rekonstruksjonsarbeid.»

Det fins også et eget brudeutstyr med krone, brudedaler, brudesmekke og forkle, som kan leies på Romsdalsmuseet. Krona er kopi av ei brudekrone fra Kleive, og forkleet er i et tynt, hvitt stoff.

Rekonstruert bunad fra Romsdal

Det er rekonstruert flere liv og lommer til bunaden. I tillegg varieres den med ulike stakkestoff, silketørklær og forklær. Fra venstre: liv i flerfarget ulldamask, liv fra Nesjastranda, Rekonstruert mannsbunad fra Romsdal, liv fra Malo og liv fra Rødven.

Rekonstruert bunad fra Romsdal
Av .

Draktdeler

Liv

Rekonstruert kvinnebunad fra Romsdal

De fleste livene går ned i stakken bak og har to oppsplittede skjøter foran som går utenpå, men livet på dette bildet bæres utenpå stakken.

Rekonstruert kvinnebunad fra Romsdal
Av .
Rekonstruert kvinnebunad fra Romsdal

De fleste livene går ned i stakken bak og har to oppsplittede skjøter foran som går utenpå.

Rekonstruert kvinnebunad fra Romsdal
Av .

Det er kopiert fire ulike liv til bunaden, og alle er trolig brukt som brudeliv. Det første kommer fra Nesjastranda, og er i dag ved Romsdalsmuseet. Livet er i rødt vadmel, og har broderi i mange farger, med både ullgarn og lingarn. Foran har livet to flasker som går utenpå stakken, mens resten av nederkanten på livet er avsluttet med en valk som tjener som støtte for og gir vidde til stakken. En antar at originalen ble lagd tidlig på 1800-tallet.

Det andre livet kommer fra bygda Rødven, og er nå ved Rødven Museum. Livet er i rødt vadmel, med ullgarnbroderier og lingarnbroderier. Foran har livet to oppsplittede flasker, mens resten av livet går ned i ei foldelagt kappe som ligger utenpå stakken. Bak ligger livet i to motfolder som er fôret med vadmel for at livet skal vippe ut over stakken. En periode har Romsdalsmuseet levert livet slik at bare flaskene foran går utenpå stakken, og resten går nedi.

Det tredje livet er også i rødt ullstoff, med mangefarget broderi. Dette livet har samme fasong som livet fra Nesjastranda. Originalen kommer fra Malo, og er det samme livet som var utgangspunktet for Malobunaden som Mali Furunes komponerte.

Det fjerde livet er uten broderi. Det er et liv i brosjert kalemank, som kommer fra Måndalen, og nå er i Romsdalsmuseet sine samlinger. Livet har – som to av de andre livene – flasker foran og avsluttes med en valk rundt resten av livet. Bunadlivet lages i et damaskstoff i ull, med lansert blomstermønster. I dag er dette den beste erstatningen en kan få for de gamle, brosjerte stoffene.

Stakk

Det er kopiert to varianter av stakk til bunaden. Begge bunadstakkene er kopiert etter en gammel stakk fra Måndalen, som er i svart ullmoaré. Stakken er antagelig fra slutten av 1700-tallet. Det er registrert flere moaréstakker i Romsdal, men de fleste er omsydd i seinere tid. Fra skriftlige kilder vet vi at moaré var hyppig brukt som stakkestoff i området.

Fordi det er vanskelig å få tak i et fullgodt erstatningsstoff for den gamle ullmoaréen, lages stakken i dag i et kunstfiberstoff. Den er tett foldelagt, akkurat som originalen, og skoningen på den gamle stakken er også kopiert.

Stakken lages også som en variant i et svart, toskaftvevd ullstoff. Fasongen er den samme som på moaréstakken.

Belte

Til tre av livene kan det brukes et belte, som er en kopi av et belte i Romsdalsmuseets samlinger. Originalen er i rødt ullstoff, kantet med grønne ullband, og holdes sammen foran med to hekter. I tillegg til hektene kan beltet pyntes med støler i messing eller sølv. Originalbeltet har støler i messing. En antar at slike belter hadde begrenset bruk i tidligere tider. Til livet som går utenpå stakken, brukes ikke belte.

Skjorte

Det er registrert mange skjorter fra Romsdal, og to av dem er kopiert til bunadbruk. Den ene kommer fra Vågstranda og den andre fra Mittet. Felles for skjortene er at de er i hvitt lin og har hvitsømsdekor.

Forkle

I første omgang ble det kopiert et svart silkeforkle vevd i dreiel til bunaden. Originalen er i dag ved Romsdalsmuseet, og var også utgangspunktet for det forkleet som mange bruker til den gamle Rødvenbunaden. Forkleet er foldelagt og festet til ei silkesnor med dusker i endene.

En antar imidlertid at denne forkletypen kom i bruk seinere enn livene og stakken som er kopiert til bunaden. Derfor er det nå lansert forklær i bomull, med trykt mønster i brunt eller grønt eller blått. Bunaden brukes også uten forkle.

Lomme

Det er kopiert fire varianter av løslomme til bunaden. Den ene er i svart ullstoff, kantet med rødt ullband. På framsida har den mangefarget broderi i ullgarn og lingarn. Baksida er av skinn. Lommelåsen er i messing, kopiert etter en lås i privat eie. Originalen til lomma er også i privat eie.

To andre lommer har framstykke av rødt vadmel og bakstykke av lin. Den ene skal komme fra Kortgarden, og er i dag ved Romsdalsmuseet. Foran har begge lommene mangefarget broderi. De er kantet med grønt, ripsvevd ullband. Lommelåsen er i messing eller sølv.

Den siste lomma er i gul damask, kopiert etter ei lomme i Romsdalsmuseets samlinger.

Hodeplagg

Rekonstruert kvinnebunad fra Romsdal

Hodeplagget er ei silkelue med silketørkle knyttet utenpå.

Rekonstruert kvinnebunad fra Romsdal
Av .

Bunadlua er ei pullue med glatt pannestykke og avrundet bakstykke som er rynket i nakken. Lua lages i dag i brosjert silkedamask. Langs framkanten har den et rødt silkeband, og på sidene er den pyntet med en metallknipling. Lua knytes under haka med silkeband. Rundt framstykket og nakken knytes et mangefarget silketørkle.

Tørkle

Da bunaden ble satt i produksjon, ble det lansert ulike silketørklær som kunne brukes til bunaden. Alle hadde lange, påsydde frynser. En regner med at slike tørklær kom i bruk etter 1850, og de er derfor yngre enn plaggene som resten av bunaden bygger på. Silketørklær uten frynser eller med korte frynser av sjølve stoffet passer derfor tidsmessig bedre til bunaden. Disse fins i mange ulike farger og mønstre.

Ytterplagg

Rekonstruert kvinnebunad fra Romsdal

Trøya til bunaden er i svart ullstoff. Den har oppsplittede skjøter foran og isydde kiler som gir vidde bak.

Rekonstruert kvinnebunad fra Romsdal
Av .

En antar at folk i Romsdal ikke gikk med synlige skjorteermer til fineste stas, men hadde ei trøye utenpå skjorte og liv. I Romsdal fins det bevart flere flasketrøyer, og slike omtales også i skriftlige kilder. Til dagens bunadbruk er de synlige, hvite skjorteermene godt innarbeidet, og også den rekonstruerte kvinnebunaden fra Romsdal brukes uten trøye. Men det er i tillegg kopiert ei flasketrøye til bunaden. Den er i svart eller grønt vadmel og er ufôret. Trøya er fasongsydd og følger i bolen samme snitt som livet. Foran går den ned i to flasker, og bak har den to motfolder. Ermene er trangt fasongsydde. Trøya går lenger ned på hoftene enn livet.

Romsdalsmuseet har i tillegg kopiert en kep til bunaden. Den er kopiert etter en kep fra Tresfjord, som tilhører Tresfjord museum. Kepen er i svart vadmel med linfôr, og har høy ståkrage. Kragen er dekorert med et rødt kanteband i ull, og rødt ullstoff langs framkanten. Som avstiving og som pynt er det broderte stikninger rundt hele kragen. Foran holdes kepen sammen med ei sølvhekte. Kepen rekker til omtrent midt på stakken.

Som ytterplagg er det kopiert en kep med høy krage
.

Understakk og strømper

Det brukes svarte strømper til bunaden. Romsdalsmuseet leverer en rød understakk med trykt bord nederst. Den er lagd etter inspirasjon fra gamle understakker i distriktet.

Metall

Det brukes gjerne en halsknapp med heng, ei bringesølje som festes i skjorta samt mansjettknapper. Gifte kvinner kan i tillegg bære Agnus Dei eller brudedaler. Beltet som brukes til bunaden, har støler i messing eller sølv. En antar at slike belter i tidligere tider helst ble brukt av noen få gifte kvinner til kirkelige seremonier, mens en i dag bruker dem mer eller mindre fast til bunaden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg