Rekonstruert kvinnebunad fra Masfjorden

Lua til bunaden har aldri vært helt ute av tradisjonell bruk. Det er ei tobladslue som er i slekt med luene i blant annet Jølster og Ytre Sogn, og de går tilbake til moteplagg fra renessansen. Det brukes broderte forkleband til bunaden, med flere ulike mønstre og farger å velge mellom.

Rekonstruert kvinnebunad fra Masfjorden
Av /Norsk bunadleksikon.
Rekonstruert kvinnebunad fra Masfjorden
/Norsk bunadleksikon.

Som ytterplagg brukes samme type lasketrøye som til grøntrøyebunaden fra Ytre Nordhordland.

Rekonstruert kvinnebunad fra Masfjorden
Av /Norsk bunadleksikon.
Til kirkebruk ble den svarte lua satt utapå ei hvit lue. Etter hvert ble de svarte luene brukt uten hvite underluer.
/Universitetsbiblioteket i Bergen.
I tradisjonell bruk var hodeplagget ei hvit lue til hverdags og helg
/Universitetsbiblioteket i Bergen.

Artikkelstart

Denne kvinnebunaden fra Masfjorden er rekonstruert av Aslaug Molland Takvam i regi av Bunadsnemnda i Nordhordland Husflidslag, i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet. Bunaden fikk en uttalelse derifra i 2000. De kvinnebunadene fra Masfjorden som har vært i produksjon tidligere enn denne rekonstruksjonen, er fortsatt i produksjon. Bunadene bygger delvis på samme kildemateriale.

Masfjorden regnes som ett draktområde, og det er bare i nyere tid det ble skapt et skille mellom ytre og indre deler av fjorden, som vistes i bunadbruken med ulik farge på et band. Dette skillet er fortsatt å se på en del av bunadene fra området, men når det gjelder den rekonstruksjonen som presenteres her, er ikke et slikt skille aktuelt.

Det er tidsperioden mellom 1850 og 1870 som er utgangspunkt for bunaden. Kildematerialet den bygger på, er først og fremst bevarte draktplagg fra perioden, som kom fram under registreringer som lokale krefter i Nordhordland jobbet med på 1970- og 1980-tallet, og registreringer som Bunad- og folkedraktrådet gjorde i 1997. Fotografier og muntlige opplysninger så vel som skriftlige kilder er trekt inn i arbeidet med bunaden.

En har forsøkt å gjenskape noe av variasjonsrikdommen i det gamle draktmaterialet i bunaden. Det er derfor kopiert flere alternativer for de ulike draktplaggene. Bunad- og folkedraktrådet konkluderte slik i uttalelsen fra 2000: «Modellen til kvinnebunaden for Masfjorden er i alle delar framifrå kopiar av dei gamle draktdelane og kjeldene som ligg til grunn for rekonstruksjonen. Det er når det gjeld vyrke, snitt og saum godt samsvar mellom det nye og det gamle materialet.»

Draktdeler

Liv

Bunadlivet er kopiert etter et liv som nå er i Masfjorden kommunes eie. Det er i mørkeblått vadmel med bomullslerret til fôr. Livet er kantet med røde silkeband med rosemønster. Kopien er i mørkeblått klede, fôret med ubleiket bomullslerret. Det er lansert et par varianter av blomstermønstrete silkeband til kanting, og det er aktuelt å tilpasse utvalget etter hva som til enhver tid fins i handelen av tidsriktige band.

En har diskutert om livet skal ha valk eller ikke, og har kommet fram til at tidsperioden bunaden representerer, antagelig viser en overgangsperiode der valken var på veg ut av bruk. Modellbunaden som fikk uttalelse i 2000, var uten valk.

Trøye

Det fins to ulike typer trøye til bunaden. Den ene er ei undertrøye som brukes under livet. Den lages i rødt klede og er kantet med såkalte krokakvarder i grønt og gult. Snittet er tilsvarende grønntrøya til bunaden fra Nordhordland, og er et tilnærmet primærsnitt i bolen, med tett halsringing. Ermene er skrådde. Trøya har utgangspunkt i at kildematerialet viser at røde undertrøyer har vært brukt. Snittet er tatt fra den gamle grønntrøya som er kopiert til bunaden fra Nordhordland.

Den andre trøya er ei utapåtrøye i mørkeblått klede som er av samme kvalitet som den i liv og stakk. Det er ei lasketrøye som er kantet med to slags mønstrete band. En bruker de banda som til enhver tid er i handelen som er best mulig kopier av de gamle banda. Lasketrøya er en kopi av ei gammel trøye i privat eie.

Bringeduk

Det er kopiert to ulike bringeduker til bunaden. Begge er brodert med ullgarn på stramei, i mange ulike farger. Den ene har en gullfarget metallknipling på blått fôrstoff øverst, mens den andre har gullfargete band som løper mellom de broderte feltene. Denne siste varianten har i stedet for gullfarget knipling øverst, et rosemønstret silkeband.

Stakk

Det er ikke bevart noen gamle stakker fra Masfjorden som en kjenner til etter registreringene. En har derfor tatt utgangspunkt i fotografier, og i muntlige og skriftlige opplysninger. Det er også bevart lignende stakker fra andre områder med lignende draktskikk, både i Nordhordland og Nordfjord.

Stakken er lagd i mørkeblått klede, det samme som i livet. Nederst har stakken et 16 millimeter bredt svart fløyelsband som dekor. Stakken er en foldestakk.

Skjorte

Til denne bunaden brukes undertrøye, og derfor ikke hel skjorte, men såkalt lygar eller halvskjorte og ermekrager, eller småarmar, som de kalles. Halvskjorta som er kopiert, eies av Masfjorden kommune. Den syes av hvitt linlerret, og er brodert med lintråd. Teknikkene er tjukksøm, vestmannarenning, maurgang, hullsøm og tagger.

Småarmane er også kopiert etter tilsvarende gamle som er i privat eie. De lages i samme materialer som halvskjorta.

Forkle

Da bunaden ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet, var det kopiert fire ulike forklær til bunaden. Etter den tid er det kopiert fire ulike forklær til. Alle er i mørkeblått blandingsstoff av ull/lin/bomull. De har alle ulike vertikale stripeeffekter i flere farger og teknikker. Ett av forklærne har et smalt band langs nederkanten, og alle er skonert nederst med bomullsstoff. De er alle montert til linning øverst, og festes rundt stakkelinninga med forkleband. Det er kopiert fire ulike forkleband. Ett er brodert i kombinasjon av ullgarn og perler, mens de tre andre er brodert med ullgarn.

Hodeplagg

Tradisjonelt har det vært ulike hodeplagg for ugifte og gifte kvinner i dette området. Foreløpig er bare hodeplagg for gifte tatt opp igjen. De ugifte har brukt band i håret. Måten å stelle håret på før en har satt det opp med bandet, har variert gjennom tida. En må anta at samme måte å sette opp håret på har vært brukt både i Masfjorden og de andre områdene i Nordhordland. Teknikken kalles rogging, og den er beskrevet i artikkelen om Rekonstruert kvinnebunad fra Ytre Nordhordland.

Hodeplagget for gifte består av hvit lue til hverdags, svart lue til høytidsbruk, såkalt kyrkjeplagg. Den hvite lua er lagd av bomullslerret med hekleblonde i framkant. Den svarte lua lages i silkesateng med fôr av ubleiket bomullslerret som er farget i te og gurkemeie. Lua er kantet med et svart kunstsilkeband. Dette bandet er det som ligner mest på bandet på den gamle lua som er kopiert, men en vurderer fortløpende om det fins bedre materialer i handelen. Langs framkanten har lua en hvit bomullsblonde, for eksempel en kniplingsblonde.

I tradisjonell bruk besto denne hodebunaden av ei hvit lue som ble brukt både til hverdags og helg. I tillegg kom ei svart lue som ble satt utapå den hvite. Den svarte var til kirkebruk. Til kirkebruk kunne en som alternativ til den svarte lua bruke et tørkle utapå den hvite lua. Et slikt tørkle er kopiert til bunaden. Det lages i svart kypertvevd ullstoff med svarte silkefrynser som knytes med fem knuterader.

Strømper og band

Det brukes svarte strømper, kopiert etter et par strømper i privat eie. De lages i perlegarn, et brodergarn. Strømpene er holdt oppe med strømpeband, de kalles bregdaband.

Tilbehør

Til lasketrøya er det kopiert noen småermar som nå er i privat eie. De er i svart ull med perler.

Metall

Det er utarbeidet eget sølv til bunaden. Det består av ei sølje som er kopiert etter ei gammel sølje, og ei hjertesølje som er designet med utgangspunkt i den gamle sølja.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg