Rekonstruert Masfjordbunad

Bunadlivet er kopiert etter et liv som nå er i Masfjorden kommunes eie. Det er i mørkeblått vadmel med bomullslerret til fôr. Livet er kantet med røde silkeband med rosemønster. Kopien er i mørkeblått klede, fôret med ubleiket bomullslerret. Det er lansert et par varianter av blomstermønstrete silkeband til kanting, og det er aktuelt å tilpasse utvalget etter hva som til enhver tid fins i handelen av tidsriktige band.

En har diskutert om livet skal ha valk eller ikke, og har kommet fram til at tidsperioden bunaden representerer, antagelig viser en overgangsperiode der valken var på veg ut av bruk. Modellbunaden som fikk uttalelse i 2000, var uten valk.

Det fins to ulike typer trøye til bunaden. Den ene er ei undertrøye som brukes under livet. Den lages i rødt klede og er kantet med såkalte krokakvarder i grønt og gult. Snittet er tilsvarende grønntrøya til bunaden fra Nordhordland, og er et tilnærmet primærsnitt i bolen, med tett halsringing. Ermene er skrådde. Trøya har utgangspunkt i at kildematerialet viser at røde undertrøyer har vært brukt. Snittet er tatt fra den gamle grønntrøya som er kopiert til bunaden fra Nordhordland.

Den andre trøya er ei utapåtrøye i mørkeblått klede som er av samme kvalitet som den i liv og stakk. Det er ei lasketrøye som er kantet med to slags mønstrete band. En bruker de banda som til enhver tid er i handelen som er best mulig kopier av de gamle banda. Lasketrøya er en kopi av ei gammel trøye i privat eie.

Det er kopiert to ulike bringeduker til bunaden. Begge er brodert med ullgarn på stramei, i mange ulike farger. Den ene har en gullfarget metallknipling på blått fôrstoff øverst, mens den andre har gullfargete band som løper mellom de broderte feltene. Denne siste varianten har i stedet for gullfarget knipling øverst, et rosemønstret silkeband.

Det er ikke bevart noen gamle stakker fra Masfjorden som en kjenner til etter registreringene. En har derfor tatt utgangspunkt i fotografier, og i muntlige og skriftlige opplysninger. Det er også bevart lignende stakker fra andre områder med lignende draktskikk, både i Nordhordland og Nordfjord.

Stakken er lagd i mørkeblått klede, det samme som i livet. Nederst har stakken et 16 millimeter bredt svart fløyelsband som dekor. Stakken er en foldestakk.

Til denne bunaden brukes undertrøye, og derfor ikke hel skjorte, men såkalt lygar eller halvskjorte og ermekrager, eller småarmar, som de kalles. Halvskjorta som er kopiert, eies av Masfjorden kommune. Den syes av hvitt linlerret, og er brodert med lintråd. Teknikkene er tjukksøm, vestmannarenning, maurgang, hullsøm og tagger.

Småarmane er også kopiert etter tilsvarende gamle som er i privat eie. De lages i samme materialer som halvskjorta.

Da bunaden ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet, var det kopiert fire ulike forklær til bunaden. Etter den tid er det kopiert fire ulike forklær til. Alle er i mørkeblått blandingsstoff av ull/lin/bomull. De har alle ulike vertikale stripeeffekter i flere farger og teknikker. Ett av forklærne har et smalt band langs nederkanten, og alle er skonert nederst med bomullsstoff. De er alle montert til linning øverst, og festes rundt stakkelinninga med forkleband. Det er kopiert fire ulike forkleband. Ett er brodert i kombinasjon av ullgarn og perler, mens de tre andre er brodert med ullgarn.

Tradisjonelt har det vært ulike hodeplagg for ugifte og gifte kvinner i dette området. Foreløpig er bare hodeplagg for gifte tatt opp igjen. De ugifte har brukt band i håret. Måten å stelle håret på før en har satt det opp med bandet, har variert gjennom tida. En må anta at samme måte å sette opp håret på har vært brukt både i Masfjorden og de andre områdene i Nordhordland. Teknikken kalles rogging, og den er beskrevet i artikkelen om Rekonstruert kvinnebunad fra Ytre Nordhordland.

Hodeplagget for gifte består av hvit lue til hverdags, svart lue til høytidsbruk, såkalt kyrkjeplagg. Den hvite lua er lagd av bomullslerret med hekleblonde i framkant. Den svarte lua lages i silkesateng med fôr av ubleiket bomullslerret som er farget i te og gurkemeie. Lua er kantet med et svart kunstsilkeband. Dette bandet er det som ligner mest på bandet på den gamle lua som er kopiert, men en vurderer fortløpende om det fins bedre materialer i handelen. Langs framkanten har lua en hvit bomullsblonde, for eksempel en kniplingsblonde.

I tradisjonell bruk besto denne hodebunaden av ei hvit lue som ble brukt både til hverdags og helg. I tillegg kom ei svart lue som ble satt utapå den hvite. Den svarte var til kirkebruk. Til kirkebruk kunne en som alternativ til den svarte lua bruke et tørkle utapå den hvite lua. Et slikt tørkle er kopiert til bunaden. Det lages i svart kypertvevd ullstoff med svarte silkefrynser som knytes med fem knuterader.

Det brukes svarte strømper, kopiert etter et par strømper i privat eie. De lages i perlegarn, et brodergarn. Strømpene er holdt oppe med strømpeband, de kalles bregdaband.

Til lasketrøya er det kopiert noen småermar som nå er i privat eie. De er i svart ull med perler.

Det er utarbeidet eget sølv til bunaden. Det består av ei sølje som er kopiert etter ei gammel sølje, og ei hjertesølje som er designet med utgangspunkt i den gamle sølja.