Rekonstruert kvinnebunad fra Flesberg – «Gammel flesbergdrakt»

Gammel flesbergdrakt
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

«Gammel flesbergdrakt», den rekonstruerte kvinnebunaden fra Flesberg, er rekonstruert av bondekvinnelaga i Flesberg og Svene, og tar utgangspunkt i den eldste kjente draktskikken i Nedre Numedal. Materialet er lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet, men har ikke fått endelig uttalelse derfra.

Draktskikken i Numedal har blitt gransket og presentert i flere omganger. Målfrid Grimstvedt har skrevet magistergradsavhandling om siste ledd av draktskikken for kvinner i Nedre Numedal, mens tradisjonene i Øvre Numedal først og fremst er presentert gjennom Ingebjørg Gravjords arbeid.

Kildene viser at det har vært store likhetstrekk i draktskikken i de nedre og øvre bygdelaga i de eldste tidene en har kunnskap om. De markante forskjellene som er kommet til syne mellom Flesberg-stakken fra Nedre Numedal og Skjælingskleda fra Øvre Numedal, har vist seg å være geografiske skiller som kom forholdsvis seint på 1800-tallet. En har derfor godt grunnlag for å se det eldste draktmaterialet under ett, og å bruke kilder fra hele dalføret som grunnlag for nye, rekonstruerte bunader.

I dag eksisterer det to rekonstruerte bunader fra samme tidsperiode parallelt i Numedal. Den ene er Gunhild Aasens rekonstruksjon av bunad fra Numedal, der snittet varierer etter om plaggene er kopiert fra de øvre eller de nedre områdene. Den andre bunaden er altså denne som bondekvinnelaga i Flesberg og Svene har jobbet med, og som regnes som en bunad fra Nedre Numedal (Flesberg). Kildematerialet for bunaden er fra siste del av 1700-tallet og første del av 1800-tallet. I tillegg til bevarte draktdeler bygger rekonstruksjonen på billedlige framstillinger av draktskikken, utført av Adolph Tidemand og Joachim Frich.

Draktdeler

Liv

Det er kopiert ett liv til bunaden (originalen er i privat eie). Det lages i dag i ulike mønstervevde ullstoff, blant annet et stripet stoff som ligner de gamle kalemank-stoffene, og et rødt med flotterende tråder som danner blomstermønster. Norsk Folkemuseum har et liv fra Flesberg som er i stripet ullstoff. Langs framkantene og nederkanten er livet kantet med sølvfargede band.

Trøye

Det er kopiert ei trøye til bunaden (originalen er i privat eie). Originalen er i kalemank. Den kopieres til bunaden i det flerfargede damaskstoffet som Gunhild Aasen har rekonstruert. Dette stoffet er den beste kopien en kan få av de gamle kalemank-stoffene ved hjelp av moderne teknikk. Trøya har samme fasong som livet samt trange, fasongsydde ermer.

Stakk

Så langt en kjenner til, er det ikke bevart noen stakker fra Nedre Numedal som er gamle nok til å passe sammen med de andre draktdelene. Derfor har en tatt utgangspunkt i en bevart stakk fra Uvdal samt akvarellene til Tidemand og Frich. Dette er den samme stakken som er kopiert til bunaden som Gunhild Aasen arbeider med. Originalen er i rød ulldamask, og lages i svart ulldamask til bunaden. I tillegg lages den i ensfarget, svart toskaftvevd ullstoff. Nederst har originalen blågrønn, valket ullerretskanting. Stakken holdes oppe med seler.

Det mest særpregede med de eldste stakkene fra Numedal er det breie, tett rynkede partiet øverst. Det er cirka ti centimeter bredt og striperynket, såkalt rubbekant. En regner med at de eldste stakkene har den breieste kanten, og at rubbekantene er etterlevninger av de eldre felte stakkene, som gikk ut av bruk rundt 1750.

Skjorte

Det er tatt utgangspunkt i to skjorter i privat eie i Flesberg. Til bunaden lages det skjorte med alternativt hvitsøm på halskrage og håndlinninger, eller kulørt broderi på de samme stedene. Bunad- og folkedraktrådet har anbefalt at det lages en sid serk i stedet for skjorte til bunaden som representerer denne tidsperioden, ettersom det fins belegg for at det ble brukt serker på den tida.

Forkle

Det er bevart to trykte bomullsforklær fra Flesberg: ett i privat eie og ett som nå er ved LågdalsmuseetKongsberg. Det ene forkleet er kopiert til bunaden. I tillegg har en tatt utgangspunkt i andre trykte bomullsstoff som er brukt som fôr i mannsluer og keper, og forklestoffene til bunaden varieres innenfor rammene av dette kildematerialet.

Hodeplagg og halstørkle

De eldste hodeplaggene fra Numedal har fått stor oppmerksomhet fra flere forskere, og Aagot Noss har skrevet en egen artikkel om dem, kalt Hodeplagg og hodebry. En regner med at de bevarte hodeplaggene har sammenheng med det alderdommelige plagget wif som opptrer i skriftlige kilder. I mange områder omtales slike hodeplagg som linhatt, og det er denne betegnelsen som brukes i Numedal.

Det er en viss usikkerhet omkring dette hodeplagget. Både Frich og Tidemand avbildet kvinner i lignende hodeplagg, den ene fra Øvre Numedal og den andre fra Flesberg. Noen hevder at forskjellene i hodeplagg er geografisk betinget. Andre hevder at det kan dreie seg om forskjell mellom ugift og gift kvinne, og atter andre hevder at det dreier seg om hodeplagg fra to ulike tidsperioder.

Til denne bunaden er linhatten fra Flesberg kopiert. Originalen er ved Norsk Folkemuseum. Plagget består av et rektangulært stykke hvitt lin med mønstervevde striper samt en kniplet blonde i framkant. Innenfor blonden er en brodert bord som er sydd i smøyg med svart silketråd. Stoffet er lagt dobbelt, og i bakkant er det tett rynket og sydd til en brodert bord med korssting i flere farger. Her er det brukt ullgarn. Det er en slindret trekksnor fra hver side av framkanten og i halvmåne et stykke bak det rynkede partiet. Ved å trekke i snora rynkes hodeplagget sammen og kan formes rundt en hårtopp på bakhodet.

En ser fra draktakvarellene fra Numedal at det har vært brukt halstørkle til denne draktskikken. Til bunaden bruker en silketørklær i ulike farger og mønstre.

Ytterplagg

Det er kopiert en kep i tofarget ulldamask, med såkalte epleband langs framkantene og rundt ståkragen. Det er bevart flere keper fra Nedre Numedal – i kalemank, tofarget og ensfarget ulldamask. Originalen som er kopiert, er i privat eie. Kepen lukkes med skjulte hekter og ei synlig sølvhekte.

Understakk, strømper

Bunad- og folkedraktrådet anbefaler å bruke blå, strikkede strømper til bunaden. Det er ikke rekonstruert noen egen understakk.

Metall

Det er registrert store mengder sølv i Numedal, og mange produserer også sølv med opprinnelse i det tradisjonelle materialet herfra. Noen viderefører det gamle håndverket kombinert med individuell skaperlyst, mens andre masseproduserer smykker som bare utseendemessig har fellestrekk med gamle smykker.

Til bunaden brukes gjerne en mindre ring eller ei mindre sølje i halsen. Det brukes også mansjettknapper og kephekte i sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg