Rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken

Forkleet blir nå sydd i mønstret kattun med to ulike mønstre, og svart damasklignende stoff i silke.

Rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken
Av /Norsk bunadleksikon.
Rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken
/Norsk bunadleksikon.
Rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken

Flaskelivet lages i ulldamask, med eller uten innvevd flerfarget mønster.

Rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken
Av /Norsk bunadleksikon.
Skjøttrøye, jacquardvevd ull/mohair (spesialvevd)
Skjøttrøye, jacquardvevd ull/mohair (spesialvevd)
Av /Norsk bunadleksikon.
Skjøttrøye, brosjert silke i tre fargevarianter
Skjøttrøye, brosjert silke i tre fargevarianter
Av /Norsk bunadleksikon.
Snøreliv, brosjert kalemank (kan også fås uten brosjeringer)
Snøreliv, brosjert kalemank (kan også fås uten brosjeringer)
Av /Norsk bunadleksikon.

Rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken er gjenskapt på grunnlag av drakttradisjoneneHedemarken i siste del av 1700-tallet og første del av 1800-tallet. Kvinneklærne på Hedemarken hadde på den tida klare trekk av rokokkostilen som preget motedraktene på 1700-tallet. Både draktene, draktdelene og det andre kildematerialet fra den tida forteller oss hva som var i vanlig bruk: stakk, trøye, snøreliv, serk, lue, sjal, understakk, tørkle, strømper og løslomme. Dette er plagg som er alminnelige i folkedrakter i store deler av landet. Bunaden er rekonstruert etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper, sjøl om den ikke er lagt fram for rådet for endelig vurdering.

Faktaboks

De rike jordbruksbygdene på Hedemarken tok raskt imot impulser fra omverdenen, blant annet gjennom et bredt handelssamkvem med hovedstaden og andre byer i Europa, dessuten med de store handelsmarkedene på Østlandet. Derfor bærer det gamle draktmaterialet, spesielt gjennom materialbruken med mye bruk av importerte stoffer, preg av bymoten. Draktskikken på Hedemarken representerer derfor spesielt gjennom snitt og materialbruk det en kan kalle folkelig mote.

Grunnlaget for den rekonstruerte kvinnebunaden er blant annet grundige studier av draktdeler fra denne tidsperioden. Det er også gjennomført innsamling og registrering av draktdeler fra museum og plagg som er i privat eie, både på Hedemarken og andre steder. Det er i tillegg gjort omfattende litteraturstudier av skifteprotokoller og annet historisk kildemateriale. Utvikling og produksjon av tekstilene har vært omfattende, siden flere av stoffene ikke har vært produsert her i landet i nyere tid.

Rekonstruksjonsarbeidet er utført av ei prosjektgruppe tilknyttet folkedanslaget Sølja, i nært samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet. Retten til produksjon og distribusjon av bunaden er overført til Husfliden Hamar.

Prosjektgruppa har lagt vekt på at de store variasjonene i folkedraktene som er opphavet, også skal vises i bunadene. Dette gjelder både stofftilfang og stoffkvalitet. Husfliden tilbyr derfor et bredt utvalg i farger og kvaliteter innen stakkestoff, sjal, luer, band og annet som hører til. På denne måten kan den enkelte sette sammen materialene til sin personlige bunad, samtidig som en holder seg til klesskikken slik den var på Hedemarken ved århundreskiftet 1700–1800.

Draktdeler

Trøye

Rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken

Trøya lages i mønstervevd ullstoff eller silkedamask.

Rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunadtrøya kalles skjøttrøye, og originalen er fra Løten. Den er sydd av ensfarget, rosemønstret ullstoff på lerretsbunn (faconneret stoff). Trøya lages i dag i et rødt, rosemønstret ullstoff, så likt originalstoffet som mulig. I tillegg lages trøya i dag også i brosjert silke. Silkestoffet kan en få med kremhvit, gul eller rød bunnfarge.

Liv

Det er kopiert et snøreliv av korsettype til bunaden. Originalen er fra Romedal, og er sydd av kalemank i krapprødt og gråhvitt med brosjerte blomster. Stoffet ble først rekonstruert uten blomstene, fordi en ikke hadde funnet fram til rett teknikk for å kopiere brosjeringene. Nå er også det brosjerte stoffet kopiert. Livet har flasker (skjøter) og er kantet med lyst skinn. Foran lukkes livet med ei fløyelssnor som snøres gjennom sydde hull i livet.

Stakk

Originalen er fra Vang, sydd av kalemank i mørkt og lyst grønt med brosjeringer. I tillegg til et damaskstoff i disse fargene, med innvevd rosemønster, produseres bunaden i dag i tofarget ulldamask i to grønnfarger, svart moaré i polyester/bomull, og blå ulldamask.

Skjorte

På Hedmarken ble det brukt serk i den tida bunaden henter sitt kildemateriale fra, og disse er kneside, slik at overdelen fungerer som ei skjorte og underdelen som en ekstra understakk. Serkene i området er uten halskrage, og den som er kopiert er fra Lykset i Furnes. Serken syes i halvbleket lin med broderi på ermelinninger og skuldre. Det er grovere lin i underdelen enn i overdelen, akkurat som i originalen.

Forkle

Originalen er fra Ringsaker, sydd av kattun, bomullslerret i bleket hvitt med trykt mønster i rosa. Forkleet blir nå sydd i mønstret kattun med to ulike mønstre, og svart damasklignende stoff i silke.

Lomme

Løslomma til snørelivet er kopiert etter ei lomme ved Hedmarksmuseet. Materialet i originalen er kalemank, og låsen er av bronse med inngravert dekor. Løslomma lages nå i samme stoff som snørelivet.

Løslomma til skjøttrøya er kopiert etter en original ved Hedmarksmuseet, i brun fløyel med metallknipling. Lomma har to rom, og lås i forsølvet messing. Originalen er datert 1802.

Hodeplagg og halstørkle

Det er rekonstruert to ulike typer lue til bunaden. Den ene er ei tobladslue, originalen er fra Løten, sydd av brosjert silke, med metallkniplinger og silkesløyfe i nakken. Den andre er ei såkalt botthuve, kopiert etter ei lue fra Løten. Materialet er brosjert silke og lua har skru (hvit bomullsblonde). Nakkesløyfe og hukuband er av silke.

Det er bevart mange tørklær fra området. Til bunaden brukes silketørkle i halsen, av ulike farger og mønstre. Alle er uten frynser. I tillegg er det kopiert et tamburert brudesjal i hvit bomull. Originalen er fra Furnes.

Understakk og strømper

Originalen til understakken er fra Ottestad, og er sydd i lin med hullbragdmønster og fingret firkantsnor. Den kopierte understakken er i halvbleket halvlin.

Strømpene er kopiert etter gamle strømper fra Ringsaker. De er strikket i tynt, hvitt bomullsgarn med mønsterfelt.

Metall

Tradisjonelt ble det brukt lite sølv til folkedraktene på Hedemarken, men typisk for perioden var hjertesøljer med støpte eller klipte løv med inngravert dekor. Flere slike hjertesøljer er kopiert på Hedemarken. I tillegg kommer mansjettknapper til serken, som også er i sølv. Lommelåsene til snørelivet er i bronse og til skjøttrøya i forsølvet messing. Skospennene er i bronse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg