Rekonstruert kvinnebunad fra Hedemarken er gjenskapt på grunnlag av drakttradisjonene på Hedemarken i siste del av 1700-tallet og første del av 1800-tallet. Kvinneklærne på Hedemarken hadde på den tida klare trekk av rokokkostilen som preget motedraktene på 1700-tallet. Både draktene, draktdelene og det andre kildematerialet fra den tida forteller oss hva som var i vanlig bruk: stakk, trøye, snøreliv, serk, lue, sjal, understakk, tørkle, strømper og løslomme. Dette er plagg som er alminnelige i folkedrakter i store deler av landet. Bunaden er rekonstruert etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper, sjøl om den ikke er lagt fram for rådet for endelig vurdering.
Faktaboks
De rike jordbruksbygdene på Hedemarken tok raskt imot impulser fra omverdenen, blant annet gjennom et bredt handelssamkvem med hovedstaden og andre byer i Europa, dessuten med de store handelsmarkedene på Østlandet. Derfor bærer det gamle draktmaterialet, spesielt gjennom materialbruken med mye bruk av importerte stoffer, preg av bymoten. Draktskikken på Hedemarken representerer derfor spesielt gjennom snitt og materialbruk det en kan kalle folkelig mote.
Grunnlaget for den rekonstruerte kvinnebunaden er blant annet grundige studier av draktdeler fra denne tidsperioden. Det er også gjennomført innsamling og registrering av draktdeler fra museum og plagg som er i privat eie, både på Hedemarken og andre steder. Det er i tillegg gjort omfattende litteraturstudier av skifteprotokoller og annet historisk kildemateriale. Utvikling og produksjon av tekstilene har vært omfattende, siden flere av stoffene ikke har vært produsert her i landet i nyere tid.
Rekonstruksjonsarbeidet er utført av ei prosjektgruppe tilknyttet folkedanslaget Sølja, i nært samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet. Retten til produksjon og distribusjon av bunaden er overført til Husfliden Hamar.
Prosjektgruppa har lagt vekt på at de store variasjonene i folkedraktene som er opphavet, også skal vises i bunadene. Dette gjelder både stofftilfang og stoffkvalitet. Husfliden tilbyr derfor et bredt utvalg i farger og kvaliteter innen stakkestoff, sjal, luer, band og annet som hører til. På denne måten kan den enkelte sette sammen materialene til sin personlige bunad, samtidig som en holder seg til klesskikken slik den var på Hedemarken ved århundreskiftet 1700–1800.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.