Rejngold Glier var en ukrainsk og russisk komponist av tysk avstamning. Han er blant annet kjent som en av den sovjetiske komponistskolens grunnleggere.
Rejngold Glier
Faktaboks
Rejngold Glier
Rejngold Moritsovitsj Glier (fransk: Glière)
Rejnhold Moritsevytsj Glijer (ukrainsk)
- Uttale
- gliˈer
- Født
- 11. januar 1875, Kiev, Ukraina
- Død
- 23. juni 1956, Moskva, Russland
- Levetid - kommentar
- Etter den gregorianske kalenderen er Glier født 30.12.1874
Biografi
Glier begynte på konservatoriet i Kyiv i 1891, der han studerte fiolin med blant andre Otakar Ševčík og komposisjon hos Eugeniusz Ryb. I 1894 ble han student ved konservatoriet i Moskva, der han studerte harmonilære hos Anton Arenskij (1861–1906) og Georgi Konjus (1862–1933), kontrapunkt hos Sergej Tanejev (1856–1915), fri komposisjon hos Mikhail Ippolitov-Ivanov (1859–1935) og fiolin hos Nikolaj Sokolovskij og Jan Grzjimali. Deretter underviste Glier ved musikkhøyskolen i Goresin.
I 1900-tallets første år var Glier med i kretsen rundt Mitrofan Beljajev (1836–1904) i St. Petersburg. Fra 1905 til 1908 oppholdt Glier seg i Berlin, der han studerte direksjon hos Oskar Fried. Fra 1913 til 1920 var han professor ved Kyivs musikkonservatorium, fra 1920 til 1941 professor i komposisjon ved konservatoriet i Moskva. Hans mest kjente elever i Kyiv er Borys Ljatosjynskyj (1895–1968) og Lev Revutskyj (1889–1977), i Moskva Boris Aleksandrov (1905–1994), Aram Khatsjaturjan (1903–1978), Aleksandr Davidenko (1899–1934), Lev Knipper (1898–1974) og Aleksandr Mosolov (1900–1973).
Etter revolusjonen i 1917 besøkte mange kjente russiske komponister Vesten. Det gjorde derimot ikke Glier. I stedet ga han konserter i Sibir og andre fjerne deler av Sovjetunionen. I 1923 ble Glier invitert av Aserbajdsjans undervisningsdepartement til å komme til Baku for å komponere prototypen på en aserbajdsjansk nasjonalopera. På slutten av 1930-tallet gjorde han en betydelig innsats for å utvikle Usbekistans musikk. Grier var formann i komiteen for den sovjetiske komponistforeningen mellom 1938 og 1948.
Estetikk
Gliers komposisjoner bygger på de russiske klassikernes tradisjonelle prinsipper – balansert melodikk, et klart harmonisk språk og en nyansert uttrykksfullhet, alle elementer som ligger nær den russiske folkevisen. Særlig tydelig i Gliers symfoniske verk er de episke trekkene. Hans tredje symfoni fremstår som det tydeligste eksemplet, et verk som både europeiske og amerikanske orkestre har satt på sitt repertoar. Glier har også gjort en betydelig innsats for den sovjetiske ballettens utvikling.
Verk i utvalg
Orkester
- Symfoni nr. 1, op. 8 (1900)
- Symfoni nr. 2, op. 25 (1907)
- Symfoni nr. 3 («Ilja Muromets»), op. 42 (1911)
- Konsert for harpe og orkester, op. 74 (1938)
- Konsert for koloratur-sopran og orkester, op. 82 (1943)
- Konsert for cello og orkester, op. 87 (1946)
- Konsert for horn og orkester, op. 91 (1950)
- Konsert for fiolin og orkester op. 100 (1956)
Opera
- «Sjakh-Senem», op. 69 (1923–1925)
- «Gjulsara», op. 96 (1936)
- «Lejli va Medûnun» (usbekistansk opera), op. 94 (1940)
Ballett
Kammermusikk
- Intermezzo og tarantella for kontrabass og klaver, op. 9 nr. 1 og 2. Preludium og scherzo for kontrabass og klaver, op. 32, nr. 1 og 2
- Strykekvartett nr. 1, op. 2 (1899)
- Strykekvartett nr. 2, op. 20 (1905)
- Strykekvartett nr. 3, op. 67 (1927)
- Strykekvartett nr. 4, op. 83 (1943)
- Strykesekstett nr. 1, op. 1 (1898)
- Strykesekstett nr. 2, op. 7 (1904)
- Strykesekstett nr. 3, op. 11 (1904)
- Strykeoktett, op. 5 (1902)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.