Regnskapsmanipulasjon

Artikkelstart

Regnskapsmanipulasjon er bevisst fordreining av regnskapet for å villede regnskapsbrukere til å få et annet inntrykk av hvordan det økonomisk sett går med virksomheten enn den underliggende substansielle utviklingen tilsier.

Effekten av regnskapsmanipulering er derfor at regnskapet blir misvisende, gjennom å gi et uforholdsmessig stabilt, godt eller dårlig inntrykk av virksomhetens nåværende stilling, resultater eller framtidsutsikter. På hvilken måte regnskapet blir misvisende henger sammen med motivasjonen bak regnskapsmanipulasjonen og regnskapsmanipulasjonsformen som blir brukt.

Motiver

Motiver for å manipulere regnskap varierer, fra å berike seg selv gjennom lønnsordninger, karrierefremmende eller beskyttede grep, til å forsøke å skape kortsiktige fordeler for selskapet eller eierne. Det er svært vanlig at manipulering foregår for å møte forventninger fra omgivelsene, særlig markedets forventninger, representert via eksempelvis analytikernes estimater og finanspresse. Dette er aller mest vanlig for store selskaper, spesielt børsnoterte selskaper, hvor det stilles tøffe krav til ledelsen, som gjerne møter sterk konkurranse fra andre bedrifter. Store, dominerende selskaper kan imidlertid også manipulere regnskapet for å unngå å bryte kontraktsmessige forhold, krav framsatt i regelverk eller av regulerende myndigheter, inkludert konkurransemyndigheter. Mindre selskaper vil oftere kunne forsøke å manipulere regnskap for å spare skatt eller undra avgifter. Dette vil i mange tilfeller medføre at resultatet i mindre selskaper ser uforholdsmessig dårlig ut, i kontrast til store selskaper som tenderer til å være mer opptatt av å framvise best mulig resultat.

Regnskapsmanipulasjonsformer

Regnskapsmanipulasjon kan deles inn i former eller kategorier som spenner fra åpenbare regelbrudd og fabrikering uten substans til utnytting av virkemidler som det er vanskelig eller tilnærmet umulig for utenforstående å bevise at er gjort med en manipulerende hensikt. Regnsskapmessige valgmuligheter, periodiseringer og skjønnsmessige vurderinger er sentrale virkemidler i regnskapsmanipuleringen og er ingredienser i manipuleringsformene: resultatstyring, resultatutjevning og ta i så det holder, hvor de engelske navnene er mest innarbeidet.

  • Resultatstyring (earnings management): Målet er å styre resultatet i en bestemt retning, som regel positivt, ofte gjennom enten å utnytte (misbruke) handlingsrommet som ligger i skjønnsmessige vurderinger (som avskrivning og tapsavsetninger), regnskapsmessige valgmuligheter eller engangsposter (som nedskrivninger, restruktureringskostnad og gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler). Dette kan også foregå gjennom å nedprioritere driftsposter som det er mulig å kutte i på kort sikt (slik som vedlikehold, kompetansebygging av ansatte og forskning og utvikling). Kutt i sistnevnte poster vil selvsagt ikke være ulovlig, men vil som regel kunne skade selskapets langsiktige utviklingspotensial. Dette vil være manipulerende i den forstand at de økonomiske disposisjonene ikke er bærekraftige og er preget av et motiv om å pynte regnskapet. Resultatstyring som fenomen er som regel kjennetegnet ved å være episodepreget. Det vil hovedsaklig si at virksomheten eller toppleder/toppledelsen befinner seg i en situasjon hvor det vil være ekstra fristende eller forsterket press om å levere bedre resultater eller framvise en mer robust balanse. Eksempler på slike situasjoner kan være ved børsnotering, kapitaløkning, for å møte analytikernes forventninger eller for å utløse større utbetalinger for ledelsen tilknyttet insentivbasert avlønning.
  • Resultatutjevning (income smoothing): Målet er å skape inntrykk av en stabil utvikling for selskapet, gjerne at selskapet vokser jevnt over tid. Dette anses som attraktive investeringsobjekter av mange individer. Mange ledere er kjent med dette og kan bli fristet til å konstruere regnskapet til å framvise et slikt bilde, selv om den faktiske utviklingen til selskapet svinger mye mer. Teknikken lar seg gjennomføre så lenge variasjonen i selskapets resultater over tid beveger seg innenfor en «korridor». I et år vil det være naturlig for ledelsen å bygge opp reserver gjennom konservative regnskapsmessige vurderinger, for så å trekke på disse reservene når det relativt sett går dårligere med selskapet i et påfølgende år. Så lenge det går opp og ned over tid for selskapet vil de regnskapsmessige periodiseringenes naturlige tendens til å reverse (det vil si, få motsatt effekt i neste regnskapsperiode) muliggjøre en resultatutjevning over tid. Denne regnskapsmanipuleringsformen vil det imidlertid ikke være mulig å opprettholde dersom selskapet får større trendbrudd i sin resultatutvikling, særlig ikke dersom det begynner å gå mye dårligere for selskapet. Det vil da være nødvendig å gjøre mye mer ekstreme grep og vurderinger i regnskapet som vil bli synlig for revisor eller andre som gransker regnskapet nøyere.
  • «Ta i så det holder» (big bath): Denne regnskapsmanipuleringsformen er særlig aktuell i to situasjoner, og ofte i kombinasjon med hverandre: Situasjon 1): Det går mye dårligere med selskapet enn forventet hvilket tilsier at det ikke er realistisk å opprettholde en praksis med resultatutjevning eller ty til resultatstyring for å møte forventninger fra omgivelsene. Handlingsrommet i regnskapet er ikke stort nok eller risikoen for å bli tatt for å pynte på tallene i positiv forstand blir for stor. I stedet for å krampaktig forsøke å få tallene til å se bedre ut vil det i en slik situasjon være (mer) aktuelt å akseptere nederlaget og ta inn mest mulig negative elementer i regnskapet. Dette gjør det mulig å kunne starte med «blanke ark» og gjerne med oppbygde reserver i tillegg. Ledelsen tar derfor i «så det holder» med nedskrivninger, tapsavsetninger og andre regnskapsmessige vurderinger. Situasjon 2): Ved utskiftning av toppleder vil en ny leder kunne være hentet inn for å rydde opp i selskapet og få det på rett kurs igjen. En ny leder vil da ha mye å vinne på å få fram alt som er negativt for på den måten å: a) framstå som dyktig til å rydde, b) bygge opp reserver, c) kan direkte eller indirekte skylde på tidligere leder(e) eller i hvert fall unngå selv å få skylden for mye historisk negativ utvikling eller suboptimale beslutninger, og d) kunne identifisere driftsrelaterte områder som bør forbedres.
  • Svindel (fraud): Mer klare og ekstreme former for regnskapsmanipulering som typisk omhandler forfalskning av dokumenter, kunder, leverandører eller andre fabrikasjoner uten substans. Det er også vanlig å omtale regnskapsmanipulering som svindel dersom det er snakk om åpenbare, bevisste feilføringer i regnskapet eller fullstendig feilinformering om den økonomiske tilstanden eller utviklingen til virksomheten.

Sentrale elementer og aktører i regnskapsmanipulering

Ordinære regnskapsposter som ofte går igjen som manipulerte poster er salgsinntekter, varelager (varekostnad) og kundefordringer (tap på fordringer). Generelt vil balanseposter som det er vanskelig å verdsette og verifisere verdien av være utsatt, særlig med tanke på risikoen for en overdrevet positiv vurdering av postene. Eksempler kan være goodwill og pensjonsforpliktelse, samt varige drifsmidler. Engangsposter er også utsatte regnskapsposter, fordi de ofte er forbundet med komplekse bakenforliggende forhold som utfordrer regnskapsmessig kalkulering, men også fordi det er et begrenset sammenligningsgrunnlag i samme selskap eller konkurrerende selskaper å vurdere engangspostene opp imot.

Aktørene som ofte står bak regnskapsmanipulering er toppledelsen. Betrodde medarbeidere er gjengangere i mange svindelsaker. Revisor skal gjennom sitt arbeid skape økt tillit til regnskapet, men kan også bli utsatt for press og akseptere regnskapsmessige valg som revisor mener er tvilsomme. I noen velkjente regnskapsmanipuleringstilfeller (som Enron) har det framkommet at revisor til og med aktivt bidro til å skjule selve manipuleringen.

Eksempler

Det er mange kjente eksempler på regnskapsmanipulering. Noen av de aller mest omtalte er fra USA, som Enron, WorldCom, Nortel Networks, Tyco, Freddie Mac, Lehman Brothers, Bernard L. Madoff Investment Securities, HealthSouth, American International Group (AIG) og Global Crossing. Eksempler fra andre land inkluderer Parmalat, Toshiba, Deutze Bank og ABB. Noen kjente regnskapsmanipuleringscase fra Norge er Finance Credit, Fast Search & Transfer og Troms Kraft (gjennom datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige).

Konsekvenser

I visse fagkretser hevdes det at aksjemarkedene er såpass velfungerende at de langt på vei er i stand til å gjennomskue forsøk på regnskapsmanipulering og at de justerer verdsettelsen av selskapene deretter, hvilket demper noen av de antatte negative konsekvensene av manipulering. Dette er omdiskutert. Selv om aksjemarkedet et stykke på vei er effisient og kan fange opp tendenser til regnskapsmanipulasjon, så er det likevel mange eksempler på kursfall etter at det har blitt kjent at regnskapet til et selskap har blitt manipulert. Flere selskaper har også gått konkurs kort tid etter nyheter om regnskapsmanipulasjon. Dette indikerer at aksjemarkedet ikke klarer å justere aksjekursene tilstrekkelig for manipulerte regnskap.

Konsekvenser av regnskapsmanipulering er mange, alt fra strukturelle (regulatoriske), markedsmessige og samfunnsmessige konsekvenser, til konsekvenser på det personlige plan. Dette spenner alt fra sviktende tillit til regnskap og markeder, feilaktig verdsettelse av selskaper, med tilhørende kursfall, til feil ressursfordeling mellom selskaper og fallende verdiskapning i samfunnet. Det er kjente tilfeller av personlig ruin, fengelsstraffer og selvmord som ses i sammenheng med regnskapsmanipulering.

Regnskapsmanipulering er et utbredt fenomen. På starten av 2000-tallet kom det såpass mange nyheter om regnskapsmanipulasjon på kort tid at aksjemarkeder verden over falt mye, som har blitt tolket som et uttrykk for en frykt for eller erkjennelse av at svært mange selskaper har bedrevet regnskapsmanipulasjon. Det dukker stadig opp nye tilfeller i media om regnskapsmanipulasjon, både i små og store selskaper. I USA har U.S. Securities and Exchange Commission (SEC) i flere år publisert lister1 over selskaper som ikke har ført regnskapet i samsvar med regelverket og amerikanske regnskapsstandarder (USGAAP). Denne listen er lang. Tilsvarende arbeid og lister finnes også i andre land. Skattemyndighetene i Norge har over flere år gjort undersøkelser og stikkprøvekontroller i ulike bransjer, særlig bransjer med mye kontantomsetning, for å avdekke tilfeller og omfang av forsøk på unndragelse av skatter og avgifter. Det er rapport om mange selskaper som ikke har ting i orden, i flere tilfeller 50% eller mer av de undersøkte bedriftene. Dette illustrerer utfordringsbildet og omfanget av ulike former for svindel og regnskapsmanipulasjon.

Avgrensninger

Det er behov for å trekke opp noen praktiske og faglige avgrensninger av regnskapsmanipulering inn mot andre forhold som kan gi inntrykk av en variasjon eller feilaktighet i regnskapet. Regnskapsmanipulasjon må skilles fra (ubevisste) feil i regnskapet, vesentlighetsvurderinger2 i regnskap og skjønnsmessige vurderinger i regnskap (basert på beste estimat og oppriktige vurderinger).

Refererte nettsider og artikler

1) https://www.sec.gov/divisions/enforce/friactions.htm

2) Gårseth-Nesbakk, L. and F. Mellemvik (2011). The construction of materiality in government accounting – a case of constraining factors and the difficulties of hybridization. Financial, Accountability & Management, Vol. 27, Nr. 2, ss. 195-216.

Videre lesning

Chabrak, N. & N. Daidj (2007). Enron: Widespread Myopia. Critical Perspectives on Accounting, Vol. 18, ss. 539-557.

Kinserdal, F. (2014). Hvordan manipulere med regnskapet. Magma, nr. 1., ss. 18-25.

Rezaee, Z. (2005). Causes, consequences and deterence of financial statement fraud. Critical Perspectives on Accounting, Vol. 16, ss. 277-298.

Robinson, T. R., Henry, E. and Broihahn, M. A. (2020). International Financial statement analysis (4. utg.). CFA Institute investment series. Wiley & Sons Inc., Hoboken.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg