Regnesenteret NTH
Regnesetneret NTH i 1963. På bildet ser vi datamaskinen GIER (skapet ved veggen), den elektriske skrivemaskinen som fungerte som terminal, hullbåndleserne, og den store ANALEX linjeskriveren. Fra SINTEFs årsberetning, 1963.
Regnesenteret NTH
Av .

Regnesenteret NTH var et IT-senter ved SINTEF. I tillegg til å ha ansvar for maskindrift for SINTEF og Norges tekniske høgskole (NTH) var senteret et viktig miljø for IT-forskning på 1960- og 1970-tallet. Regnesenteret NTH var forløper for NTNUs Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNUs IT-avdeling og deler av SINTEF IKT.

Faktaboks

Også kjent som

RUNIT

Historikk

RUNIT 1976

Oversiktsbilde over maskinsalen ved RUNIT i 1976. Datamaskinen er en UNIVAC 1100/21. Fra RUNITs årsmelding, 1976.

RUNIT 1976
Av /NTNU Kommunikasjonsavdelingen.

Senteret ble opprettet i 1962 for å betjene GIER, den første digitale datamaskin ved NTH. I 1965 fikk Regnesenteret sin første stormaskin, en UNIVAC 1107. Fem år senere var Regnesenteret NTH en av de største avdelingene i SINTEF, med 71 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 4 millioner kroner.

Senterets første leder, Norman Sanders, hadde stor betydning for den raske veksten. Sanders ønsket at senteret ikke bare skulle være en intern IT-tjeneste, men at det også skulle bli et dynamisk forskningsmiljø og at det skulle ha det meste av inntektene fra eksterne IT-oppdrag. Regnesenteret NTH fikk derfor stor betydning som datasentral i Trøndelagsregionen.

Regnesenteret stod bak mange av de mest sentrale IT-forskningsprosjektene i Trondheim på 1960- og 1970-tallet, inkludert biblioteksystemet BIBSYS, programmeringsspråkene NU ALGOL og CHILL og det norske universitetsnettet UNINETT.

Før NTHs Institutt for databehandling ble etablert i 1972 hadde Regnesenteret også ansvar for kursing av høgskolestudentene i datafag. Nesten hele den første generasjonen av ansatte ved data-instituttet begynte sin karriere som forskere eller lærere ved Regnesenteret.

I 1973 byttet senteret navn til RUNIT (Regnesenteret UNIT) for å reflektere at det nå hadde ansvar for IT-tjenester for hele Universitetet i Trondheim (UNIT).

Miljøet fikk et stor teknologisk løft med innkjøpet av Cray X-MP i 1986. Dette var Norges første superdatamaskin. Tungregnemaskinene ved RUNIT ble blant annet brukt til å gjøre værberegninger for Meteorologisk Institutt og til å utvikle den digitale værmeldingsgrafikken for TV2. De norske værberegningene gjøres fortsatt ved NTNUs tungregnesenter.

I 1987 ble RUNIT splittet i en seksjon for IT-tjenester (RUNIT D) og en seksjon for IT-forskning (RUNIT F). Forskningsseksjonen gikk i 1989 inn i ELAB (Elektronikklaboratoriet ved SINTEF), og denne aktiviteten fortsetter i dag som del av SINTEF IKT.

Universitetet i Trondheim tok gradvis over ansvaret for IT-drift fra RUNIT D, og i 1993 opprettet UNIT sin egen IT-avdeling. I 2002 ble de siste restene fra RUNIT kjøpt opp av ErgoGroup, og er ikke lenger en del av SINTEFs organisasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nordal, Ola: Verktøy og vitenskap: Datahistorien ved NTNU, Tapir, 2010.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg