Regnesenteret NTH

Regnesetneret NTH i 1963. På bildet ser vi datamaskinen GIER (skapet ved veggen), den elektriske skrivemaskinen som fungerte som terminal, hullbåndleserne, og den store ANALEX linjeskriveren. Fra SINTEFs årsberetning, 1963.
Regnesenteret NTH av . Gjengitt med tillatelse

Regnesenteret NTH var et IT-senter ved SINTEF. I tillegg til å ha ansvar for maskindrift for SINTEF og Norges tekniske høgskole (NTH) var senteret et viktig miljø for IT-forskning på 1960- og 1970-tallet. Regnesenteret NTH var forløper for NTNUs Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNUs IT-avdeling og deler av SINTEF IKT.

Faktaboks

Også kjent som

RUNIT

Historikk

Oversiktsbilde over maskinsalen ved RUNIT i 1976. Datamaskinen er en UNIVAC 1100/21. Fra RUNITs årsmelding, 1976. 

RUNIT 1976 av /NTNU Kommunikasjonsavdelingen. Gjengitt med tillatelse

Senteret ble opprettet i 1962 for å betjene GIER, den første digitale datamaskin ved NTH. I 1965 fikk Regnesenteret sin første stormaskin, en UNIVAC 1107. Fem år senere var Regnesenteret NTH en av de største avdelingene i SINTEF, med 71 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 4 millioner kroner.

Senterets første leder, Norman Sanders, hadde stor betydning for den raske veksten. Sanders ønsket at senteret ikke bare skulle være en intern IT-tjeneste, men at det også skulle bli et dynamisk forskningsmiljø og at det skulle ha det meste av inntektene fra eksterne IT-oppdrag. Regnesenteret NTH fikk derfor stor betydning som datasentral i Trøndelagsregionen.

Regnesenteret stod bak mange av de mest sentrale IT-forskningsprosjektene i Trondheim på 1960- og 1970-tallet, inkludert biblioteksystemet BIBSYS, programmeringsspråkene NU ALGOL og CHILL og det norske universitetsnettet UNINETT.

Før NTHs Institutt for databehandling ble etablert i 1972 hadde Regnesenteret også ansvar for kursing av høgskolestudentene i datafag. Nesten hele den første generasjonen av ansatte ved data-instituttet begynte sin karriere som forskere eller lærere ved Regnesenteret.

I 1973 byttet senteret navn til RUNIT (Regnesenteret UNIT) for å reflektere at det nå hadde ansvar for IT-tjenester for hele Universitetet i Trondheim (UNIT).

Miljøet fikk et stor teknologisk løft med innkjøpet av Cray X-MP i 1986. Dette var Norges første superdatamaskin. Tungregnemaskinene ved RUNIT ble blant annet brukt til å gjøre værberegninger for Meteorologisk Institutt og til å utvikle den digitale værmeldingsgrafikken for TV2. De norske værberegningene gjøres fortsatt ved NTNUs tungregnesenter.

I 1987 ble RUNIT splittet i en seksjon for IT-tjenester (RUNIT D) og en seksjon for IT-forskning (RUNIT F). Forskningsseksjonen gikk i 1989 inn i ELAB (Elektronikklaboratoriet ved SINTEF), og denne aktiviteten fortsetter i dag som del av SINTEF IKT.

Universitetet i Trondheim tok gradvis over ansvaret for IT-drift fra RUNIT D, og i 1993 opprettet UNIT sin egen IT-avdeling. I 2002 ble de siste restene fra RUNIT kjøpt opp av ErgoGroup, og er ikke lenger en del av SINTEFs organisasjon.

Litteratur:

  • Nordal, Ola: Verktøy og vitenskap: Datahistorien ved NTNU, Tapir, 2010.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg