Regjeringen Löfven i Sverige ble utnevnt og tiltrådte 3. oktober 2014, med Socialdemokraternas partileder Stefan Löfven som statsminister. Den er en mindretallsregjering bestående av Socialdemokraterna (S) og Miljöpartiet De Gröna (Mp).

Den rødgrønne regjeringen har 23 medlemmer og avløste den borgerlige firepartiregjeringen, Alliansen, ledet av Fredrik Reinfeldt fra Moderaterna som hadde sittet ved makten siden valget i 2006.

Nøyaktig to måneder etter riksdagsvalget, 3. desember 2014, sørget Sverigedemokraterna for at statsminister Löfven måtte kaste kortene. Regjeringskrisen var et faktum da partiet, som var i vippeposisjon, stemte for den borgerlige opposisjonens statsbudsjett. Stefan Löfven varslet da at det ville bli nyvalg 22. mars 2015. Denne beslutningen ble omgjort tidlig på nyåret 2015, da regjeringen inngikk en samarbeidsavtale med den borgerlige opposisjonen som i praksis reduserte Sverigedemokraternas innflytelse i Riksdagen.

Regjeringen var også i hardt vær i juli 2017, da Alliansen truet med mistillitsforslag mot tre statsråder.

Ved riksdagsvalget 14. september 2014 fikk Socialdemokraterna 113 representanter, en fremgang på én representant, mens Miljöpartiet De Gröna fikk 25, det samme antall som ved valget i 2010. Med bare 138 riksdagsmandater bak seg er regjeringen Löfven den parlamentarisk svakeste i svensk historie siden 1978-79, da Ola Ullsten var statsminister og leder for en ren Folkparti-regjering.

Når Stefan Löfven likevel fikk i oppdrag å danne ny regjering, skyldes det blant annet at de borgerlige samarbeidspartiene til sammen tapte 30 av de 172 mandatene fra 2010-valget.

Löfven kunne dessuten kalkulere med at Vänsterpartiet (Vp) - med 21 mandater - tradisjonelt har opptrådt som støtteparti for sosialdemokratiske regjeringer.

Men selv med støtte fra Vp ville ikke regjeringen Löfven ha et flertall i Riksdagen bak seg. Statsministeren gjorde det derfor tidlig klart at han ønsket et sak til sak-samarbeid med borgerlige partier, fortrinnsvis med Centerpartiet og Folkpartiet.

I regjeringserklæringen fikk kampen mot arbeidsledigheten høy prioritet. Unge arbeidsledige skulle innen 90 dager bli sikret enten jobb eller opplæring. Innen 2020 skulle Sverige dessuten ha lavest arbeidsledighet av samtlige EU-land.

Regjeringen lovte gjennom ulike tiltak å gripe inn mot uheldige sider av privatiseringen i helse- og omsorgssektoren. Det skulle blant annet bli vanskeligere for private aktører å heve stor fortjeneste ved lav bemanning i institusjonene.

Målet var dessuten å bygge ned kjernekraftverkene og gradvis erstatte dem med fornybar energi og gjennom energiøkonomisering. Regjeringen så dessuten på svensk NATO-medlemskap som uaktuelt.

I 2017 ble regjeringen rammet av en IT-skandale som førte til at to statsråder fikk avskjed. Daværende innenriksminister Anders Ygeman og samferdselsminister Anna Johansson, som begge tilhørte Socialdemokraterna, ble tillagt et særlig ansvar for at sensitivt informasjonsmateriale ikke var blitt tilstrekkelig beskyttet. Den statlige Transportstyrelsen (TS), som har ansvaret for regulering og tilsyn med et omfattende offentlig materiale, hadde i 2015 gitt IBM ansvaret for IT-driften. Det betydde i praksis at IBM-ansatte bosatt i land utenfor Sverige hadde adgang til materialet. Kritikken mot regjeringen var først og fremst basert på at det ikke var stilt krav om sikkerhetsklarering av personalet som håndterte dette materialet. Det ble blant annet påpekt at personer med hemmelig adresse og beskyttet identitet kunne bli sporet.

Opposisjonen krevde at også forsvarsminister Peter Hultqvist (S) måtte bære ansvar for skandalen og tre ut av regjeringen sammen med Anders Ygeman og Anna Johansson. Alliansen varslet mistillitsforslag mot de tre. 27. juli kunngjorde statsminister Löfven at han ville utnevne Tomas Eneroth til infrastrukturminister og gi Morgan Johansson et utvidet ansvar som justis- og innenriksminister. Heléne Fritzon ble migrasjons- og visejustisminister. Löfven ville imidlertid beholde forsvarsministeren. Samtidig valgte helseminister Gabriel Wikström (S) å forlate regjeringen av private årsaker.

Regjeringen Löfven er etter ommøbleringen 27. juli 2017 sammensatt av 11 menn og 12 kvinner. Seks av statsrådene tilhører Miljöpartiet De Gröna (Mp). Bare utenriksminister Margot Wallström, justis- og innenriksminister Morgan Johansson, energiminister Ibrahim Baylan og arbeidsmarkedsminister Ylva Johansson hadde tidligere regjeringserfaring. Stefan Löfven hadde verken erfaring fra Riksdagen eller regjeringen da han tiltrådte.

Regjeringens sammensetning etter ommøbleringen: 

  • Stefan Löfven (S) - statsminister
  • Isabella Lövin (Mp) - bistandsminister og visestatsminister
  • Margot Wallström (S) - utenriksminister
  • Ann Linde (S) - EU- og handelsminister
  • Karolina Skog (Mp) - klima- og miljøminister
  • Magdalena Andersson (S) - finansminister
  • Per Bolund (Mp) - finansmarkedsminister
  • Morgan Johansson (S) - justis- og innenriksminister
  • Heléne Fritzon (S) - migrasjons- og visejustisminister
  • Tomas Eneroth (S) - infrastrukturminister
  • Peter Hultqvist (S) - forsvarsminister
  • Gustav Fridolin (Mp) - utdanningsminister
  • Helene Hellmark Knutsson (S) - høyere utdannings- og forskningsminister
  • Anna Ekström (S) - gymnas- og kunnskapsløftminister
  • Annika Strandhäll (S) - helse- og trygdeminister
  • Alice Bah Kuhnke (Mp) - kultur- og demokratiminister
  • Åsa Regner (S) - minister for barn, eldre og likestilling
  • Ardalan Shekarabi (S) - sivilminister
  • Ibrahim Baylan (S) - energiminister
  • Mikael Damberg (S) - nærings- og innovasjonsminister
  • Mehmet Kaplan (Mp) - bolig- og digitaliseringsminister
  • Sven-Erik Bucht (S) - landsbygdsminister
  • Ylva Johansson (S) - arbeidsmarkedsminister

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.