Recherchefjorden

Kart over Recherchefjorden
Av /Norsk polarinstitutt.
Lisens: CC BY 2.0

Recherchefjorden er en fjord på sørsiden av Bellsund, Svalbard. To isbreer, Recherchebreen innerst på østsiden av fjorden og Renardbreen på vestsiden, munner ut i fjorden. Observatoriefjellet i fjordbunnen er et fuglefjell for krykkjer. Fjorden er ca. 8 km lang og 5 km bred.

Faktaboks

uttale:
rəʃˈɛrʃ-

Navnets opprinnelse

Litografi av A. Meyers tegning av korvetten La Recherche i Recherchefjorden i 1838
Maleri

Recherchefjorden er oppkalt etter korvetten La Recherche, som ble brukt av en fransk ekspedisjon til Skandinavia og Spitsbergen i 1838–1840. De besøkte Bellsund i 1838 og Bjørnøya og Magdalenefjorden i 1839. Kunstnere på ekspedisjonen laget detaljerte tegninger av områdene ekspedisjonen besøkte, spesielt Bellsund og Magdalenefjorden.

Historie og kulturminner

Tufter og rester etter bygninger fra den russiske Čičagov-ekspedisjonen i 1764-66
Landskap med kulturminner

På 1600- og 1700-tallet var Recherchefjorden et samlingssted for hvalfangstskip som opererte langs Spitsbergens vestkyst. Midt på vestsiden av fjorden ligger restene etter en hvalfangststasjon og et lite gravfelt, mens på Lægerneset omtrent vis à vis på østsiden ligger en av de store hvalfangststasjonene fra 1600-tallet. Den ble etablert av nederlendere i 1612, men ble overtatt av engelske hvalfangere og brukt frem til ca. 1640. De kalte det for Edges Point. Stedet har hustufter, spekkovnfundamenter, utkikksposter og et gravfelt og anses som såpass viktig å skåne at det ble innført ferdselsforbud på lokaliteten i 2010.

Recherchefjorden har andre viktige kulturminner som vitner om de etterfølgende periodene i Svalbards historie. Ved stranden på forsiden av Observatoriefjellet finnes det asbestforekomster, og stedet heter naturlig nok Asbestodden. Langs vestsiden av fjorden finnes det flere høytprioriterte kulturminner.

Lengst innerst i fjorden forteller navnet Tomtodden om rester etter bygninger. Her hadde den russiske Čičagov-ekspedisjonen i 1764–1766 sin overvintringsbase, og det finnes nå 16 tufter etter boliger, badstu og forrådshus, samt fundamenter etter to russisk-ortodokse kors. Ekspedisjonen håpet å finne en nordlig vei til Stillehavet mellom Svalbard og Grønland. Den første overvintringen gikk bra, mens åtte mann døde av skjørbuk i løpet av den siste vinter. Ekspedisjonen nådde ikke lenger nord enn 80°28'. Tomten ble undersøkt av en russisk arkeologisk ekspedisjon i 1979, og mye informasjon og mange gjenstander ble avdekket. Disse finnes nå hovedsakelig på Svalbard Museum i Longyearbyen.

På Snatcherpynten litt lenger nord står det skakke huset Camp Smith eller Giæverhuset. Det ble satt opp i 1904 av konsul Johs. Giæver fra Tromsø, antagelig som privat sommerhus. På vestsiden av fjordmunningen mot Bellsund finnes Calypsobyen, et kullgruveanlegg bygd i 1918–1919 av selskapet Northern Exploration Company Ltd. Med seks av opprinnelig åtte hus stående er det et av de største gruveanleggene utenom dagens bosettingene på Svalbard. Allikevel ble driften lagt ned i 1920, da forekomstene ikke viste seg så drivverdige som håpet. En fangsthytte fra 1918 og en bygning fra en norsk prospekteringsekspedisjon i 1901 står også i området, og mye utstyr fra denne tiden ligger omkring anlegget.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • The Place Names of Svalbard. Rapportserie nr. 122, Norsk polarinstitutt 2003

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg