Reassuransetraktaten

Reassuransetraktaten var en hemmelig diplomatisk avtale mellom det tyske og russiske keiserrike mellom 1887 og 1890.

Avtalen var et viktig element i rikskansler Otto von Bismarcks diplomatiske politikk for å sikre den tyske posisjonen i Europa etter at Tyskland hadde blitt samlet til et rike i årtiene før.

Traktaten ble foreslått av russiske diplomater etter at trekeiserforbundet kollapset på grunn av konkurranse mellom Østerrike-Ungarn og Russland om kontroll på Balkan.

Russland hadde en bindende allianse med Frankrike, og Tyskland det samme med Østerrike-Ungarn. Reassuranseavtalen var en garanti om de ikke ville følge sine allierte i en angrepskrig. Med andre ord, om Frankrike startet en krig mot Tyskland, kom ikke Russland til å også erklære krig. Hvis Østerrike-Ungarn gjorde det samme mot Russland, ville Tyskland forholde seg nøytral. På toppen av dette fikk Russland frie tøyler til å knytte nylig selvstendige Bulgaria tettere til seg, og til å angripe det osmanske riket i Bosporus og Dardanellene – uten at tyskerne ville intervenere.

Da Bismarck ble fjernet fra sin stilling av keiser Wilhelm 2 i 1890, bad den russiske regjeringen om en fornyelse av traktaten. Dette ble nektet av den nye rikskansleren Leo von Caprivi, en beslutning som har blitt sterkt kritisert i ettertid. Russland hadde fra da av ikke noe annet alternativ enn å knytte seg tettere til alliansen med Frankrike.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg