Re

Faktaboks

Landareal
222 km²
Innbyggertall
9 730
Administrasjonssenter
Revetal
Fylke
Vestfold og Telemark (fra 01.01.2010, tidligere Vestfold)
Målform
bokmål
Kommunenummer
0716
Høyeste fjell
Snippane (400 moh.)

Kommunevåpen

Re. Jordbrukslandskap ved Ramnes kirke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Re er en kommune i Vestfold, opprettet i 2002 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Våle og Ramnes. Kommunen omfatter en kort kyststrekning mellom Holmestrand og Horten med Langøya i fjorden utenfor, og strekker seg mot sørvest til åsene mot Lågendalen. I nord grenser kommunen til Hof og Holmestrand, i øst til Horten, i sør til Tønsberg og Stokke, i sørvest til Andebu og i vest til Lardal.

I forbindelse med regjeringens Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Re kommune og Tønsberg kommune slås sammen senest fra 1. januar 2020.

Natur

Berggrunnen består hovedsakelig av Oslofeltets magmatiske bergarter som danner småkuperte, langstrakte og skogkledde åser med sprekkedaler nord–sør og med høyder lengst i vest på 400 moh. (Snippane). Flere bekker og mindre elver følger de nord–sørgående dalene. Storelva som renner sentralt gjennom kommunen fra nord til sør og Merkedamselva i vest forener seg og blir til Aulielva, som munner ut innerst i Tønsbergfjorden.

Det er stedvis store sammenhengende sletter i dalene med betydelige marine løsavsetninger som gir god dyrkingsjord. Det er i alt sju naturreservater i fylket: Mulåsen (variert naturområde), Tangenbekken (edelløvskog), Våle pressegårdsskog (edelløvskog), Krøsstjernåsen (edelløvskog), Langrudmyra (myr), Tolvmannsmyr (myr, også i Lardal kommune) og Langøya (geologi og planter). I tillegg er det tre naturminner: Et stort og fint utformet eiketre på Sjuve, Grøumgrana som har overlevd to tidligere generasjoner og Himberggrana som har krokskjellkongler. Himberggrana er en sjelden variant av gran, (Picea abies), som produserer kongler der den ytre delen av frøskjellene er bøyd bakover.

Bosetning

De sentrale, søndre deler av kommunen med kommunesenteret Revetal i tettstedet Revetal/Bergsåsen (2 420 innbyggere i 2016) er relativt tett bosatt. Tettstedene Kirkevoll/Brekkåsen, Linnestad og Solerød har henholdsvis 904, 322 og 317 innbyggere (2016). Sørby var kommunesentrum i tidligere Våle kommune med Våle kirke. Strøkene i vest, Fon og Vivestad, er mer sparsomt bosatt. I perioden 2000–15 var befolkningsveksten i kommunen på 16,6 prosent mot 14,0 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

I 2014 utgjorde utpendlere 61,3 prosent av de sysselsatte med bosted i kommunen. I 2014 var den prosentvise andelen av den totale sysselsettingen i kommunen i de største næringene som følger: helse og sosialtjenester 20,2, bygge- og anleggsvirksomhet 16,6, varehandel og motorvognreparasjon 16,2 og offentlig administrasjon, forsvar 10,1.

Kommunen har 80 km2 dyrket mark og 122 km² produktiv skog, henholdsvis 35,6 prosent og 54,2 prosent av kommunens totale areal. Re er dermed en av kommunene i landet med størst dyrket areal. De største sammenhengende skogarealene ligger i vest og i nord i kommunen. Den totale tømmeravvirkningen var i 2014 38 072 m3. Med dette var Re fylkets fjerde største kommune hva angår tømmeravvirkning. Jordbruket er allsidig. Viktigste driftsform er korndyrking, som legger beslag på 70 prosent av jordbruksarealet, andre åkervekster ytterligere 9 prosent; dette inkludert en betydelig engfrøproduksjon i den tidligere Ramnes kommune.

Kommunen har et betydelig husdyrhold, med den største bestanden av så vel storfe som svin og høns i fylket. Det dyrkes ellers atskillig poteter og grønnsaker på friland.

Industrien

Industrien er relativt beskjeden og har hovedvekt på trevare- og møbelindustri (33 prosent av industriens sysselsetting i 2004), næringsmiddel- (26 prosent) og verkstedindustri (21 prosent). På Langøya behandles og deponeres spesialavfall i de tidligere kalksteinsbruddene på øya.

Samferdsel

E 18 (Oslo–Kristiansand) og Fv. 35 (Tønsberg–Hokksund–Hønefoss–Gardermoen) er hovedferdselsårer gjennom Re. Gjennom Vivestad i vest fører Fv. 312 fra E 18 i Sem til Fv. 32 i Hof. Viktige tverrforbindelser er Fv. 312 fra Fv. 35 østover til Holmestrand og Fv. 306 (Hvarnes i Lardal–Horten). I nordøstre del av kommunen, sør for Holmestrand, går Vestfoldbanen gjennom kommunen; nærmeste stasjoner er Holmestrand og Skoppum, begge ligger utenfor kommunen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Re videregående skole i tettstedet Revetal/Bergsåsen.

Re hører til Sør-Øst politidistrikt, Nordre Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Sandefjord, Tjøme og Tønsberg.

Re kommune tilsvarer de fem soknene Fon, Ramnes, Undrumsdal, Vivestad og Våle i Nord-Jarlsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Re til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Delområder og grunnkretser i Re

For statistiske formål er Re kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 28 grunnkretser:

  • Våle: Mulvika, Grettebygd, Haugan, Grøtås, Gjelstad, Kirkevoll, Svinevoll, Kleven, Sørby
  • Undrumsdal: Revetal, Hengsrød, Vestre Undrumsdal, Østre Undrumsdal
  • Ramnes: Bjune, Klopp, Jarberg, Bø, Jare, Stange, Vestre Jerpetjønn, Brår, Kile
  • Fon og Vivestad: Østre Jerpetjønn, Fon, Revå, Vallumrød, Valmestad, Stokke

Historikk og kultur

Det er flere historiske minnesmerker i kommunen, blant annet mange oldtidsfunn, de fleste fra steinalderen; likeledes finnes det mange gravhauger. Ved Søndre Linnestad gård slo Erling Skakke Sigurd jarl i 1163. Senere under borgerkrigene, i 1177, stod slaget på Re mellom Magnus Erlingsson og birkebeinerne under sin leder Øystein Møyla. Dette slaget fant sted ved Linnestad. Med dette historiske bakteppet har det siden 2008 hvert år i februar blitt arrangert middelalderdager på Re.

Flere av kirkene i kommunen er svært gamle. Både Ramnes, Fon og Våle kirker er steinkirker fra 1100-tallet. Ramnes kirke har interiør fra 1600-tallet. Ramnes kirke og Våle kirke er to av de cirka 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Vivestad kirke, som opprinnelig var en stavkirke, er nå tømmerkirke med altertavle og prekestol fra 1600-tallet.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 2001) har en gullfarget liljehaspel på grønn bakgrunn; Liljehaspelen er en skjoldpryd som var vanlig på 1100-tallet, da slagene på Re stod, og refererer altså til kommunens historie. De fem liljene symboliserer kirkesognene og grønnfargen jordbruket.

Navnet

Re finnes flere steder i landet, blant annet i Trøndelag og Nordfjord. Sophus Bugge knytter navnet til tysk Reihe, eldre Rihe (‘rad, linje‘, jamfør svenske dialekter ’ri, stolpe, stang’). Flere av Re-gårdene ligger på markerte grusrygger som må ha gitt opphavet til navnet.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frøland, Kaare & John Rønningen: Ramnes i hundre år : 1867–1967, 1967
  • Ramnes Bygdebok, 1960- .
  • Våle bygdebok, 1960-[1985?], 3 b.

Kommentarer (9)

skrev Lars Jørgen Ormestad

Ved Ramnes prestegård, som er identisk med sagaens Re, slo Erling Skakke Sigurd jarl 1163. Senere under borgerkrigene, i 1177, stod slaget på Re mellom Magnus Erlingsson og birkebeinerne under sin leder Øystein Møyla Dette stemmer vel ikke helt - i og med at slagstedet er funnet ved Linnestad.https://www.re.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=295&MId2=295&MId3=295&AId=2409&Back=1

skrev Sverre Olav Lundal

Det står om naturminnet Himberggrana at det har krokskjellkongler. No har eg søkt nettet rundt, men eg har ikkje greidd å finna ut kva dette er for eit fenomen. Er det nokon som veit? Helsing Sverre Olav Lundal

svarte Sten Lundbo

Sverre Olav Lundal. Beskrivelsen av Himberggrana er hentet fra en bok om naturminner, etc. i Vestfold. Jeg skal finne fram til boka igjen og kontakte forfatteren. Mvh Sten Lundbo

svarte Sten Lundbo

Sverre Olav Lundal. Omtalen av Naturminnet Himberggrana er hentet fra en bok utgitt av Vestfold fylkeskommune. Jeg har i dag snakket med forskere på UiO og Naturhistorisk museum og funnet fram til en av landets fremste eksperter på gran og kongler. Vedkommende kjente ikke til begrepet krokskjellkongler, men skulle søke i eldre faglitteratur og gi meg en skriftlig tilbakemelding. Så snart svaret foreligger vil jeg publisere det. Mvh Sten Lundbo

svarte Sverre Olav Lundal

Sten Lundbo. Takk for arbeidet du legg ned i dette. Blir spennande å sjå om han finn ut noko. Helsing Sverre Olav Lundal

svarte Sverre Olav Lundal

Sten Lundbo. Takk for arbeidet du legg ned i dette. Blir spennande å sjå om han finn ut noko. Helsing Sverre Olav Lundal

svarte Sten Lundbo

Sverre Olav Lundal. Takk det samme. Mvh Sten Lundbo

skrev Sverre Olav Lundal

Fylkesmannskontoret i Vestfold opplyser at på krokskjelkongler er den ytre delen av kongleskjela bøygd bakover på grunn av ein mutasjon.

svarte Sten Lundbo

Sverre Olav Lundal. Mange takk for denne opplysningen. Jeg snakket igjen 28. september med en av Norges fremste forskere på kongler. Han har lovet meg et skriftlig svar. Dersom det er avvik mellom hans svar og det Fylkesmannskontoret i Vestfold sier, vil jeg kontakte Fylkesmannskontoret i Vestfold. Mvh Sten Lundbo

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg