slaget på Rastarkalv

Den norske kongen Håkon den gode og den danske kongen Harald Blåtann kjempet begge om hegemoniet i Norden, og i dette spillet kom sønnene til Eirik Blodøks til å bli sentrale brikker for danskekongen. Eirik var bror til Håkon den gode og gift med Gunnhild, som trolig var Harald Blåtanns søster. Harald Blåtann var dermed onkel til Eirikssønnene Guttorm Gamle, Harald Gråfell, Ragnfred, Erling og Sigurd. De vokste opp på Orknøyene, men ble i 950-årene knyttet til det danske hoffet og støttet militært av onkelen i kampen om å ta tilbake Norge. Om Eiriks sønner skulle greie å fravriste Håkon makten i Norge, ville Harald Blåtann sitte som overkonge over resten av Håkons rike.

Konflikten toppet seg i slutten av 950-årene. Håkon hadde satt oppet varslingssystem med varder som skulle bli tent når krigsflåter trakk opp langs Vestlandet. Ved flere anledninger var vardene blitt tent når Eirikssønnene eller andre sjørøvere ankom med mindre styrker. Dette førte til panikk langs kystene, og når endelig Håkon og flåten var organisert, var plyndringstoktet over, og oppbudet ble sendt hjem. Dette var både kostbart og tidkrevende, og Håkon la derfor ned forbud mot å tenne varder hvis ikke det var snakk om større hærtog. Eirikssønnene hadde trolig observert at man hadde sluttet å tenne vardene når de kom på plyndringstokt.

I 954 (eller 957) dro Eirikssønnene ut fra Vendsyssel i Danmark over til Agder med en liten flåte. Derfra seilte de nordover til Ulvesund, sundet mellom Vågsøy og fastlandet i Nordfjord. Danskene fulgte etter med hovedflåten på behørig avstand. Flåten ble ledet av Guttorm Gamle Eiriksson og besto av til sammen 20 skip med omtrent 800 mann. Krigslisten så ut til å lykkes. Vardene ble ikke tent, og Håkon ble ikke varslet om den danske flåtens nærvær før den hadde nådd nord for Stad. Håkon og hans allierte Sigurd Ladejarl lå da sammen med noen få skip ved fiskeværet Bud i Romsdal. Hastig innkalte han lokale styrker. Disse besto av våpenføre bønder samt flere lokale høvdinger og deres mer profesjonelle hird. Håkon trakk styrkene sine på land og mønstret folkene sine på sletten Rastarkalv på sørsiden av Frei i Møre og Romsdal. Totalt klarte Håkon og Sigurd å mønstre ni skip med mannskap, eller omkring 400mann. Han var i klart undertall, men valgte seg et gunstig sted å møte fienden.

Eirikssønnene gikk i land sør på Frei og rykket fram til Rastarkalv. Her var det en stor slette med flate voller som endte mot en bakkeskrent. Håkon fylket hæren sin tynt tvers over sletten for å unngå å bli utflankert. Samtidig hadde merkesmannen hans Egil Ullserk og en liten styrke skjult seg bak bakkekammen med ti merker. Håpet var at de under slaget skulle heve merkene over bakkekammen og lure fienden til å tro at de ble angrepet i ryggen av en større styrke. Slaget tok til, de to hærene barket sammen, og Egil Ullserks list ble iverksatt.

Synet av fiendebannere som beveget seg over bakkekammen bak dem, fikk Eirikssønnene til å tro at det var noen som hadde omgått dem og kommet mellom dem og skipene. De avbrøt derfor angrepet og trakk seg tilbake, forfulgt av Håkons styrker som sannsynligvis påførte dem store tap. Men det gikk ikke lang tid etter at den første slagtummelen var over, før Guttorm Gamle avslørte listen. Han fylket på ny styrkene sine og gikk til angrep. Egil Ullserk og en mindre styrke angrep Guttorm Gamles merke, og det kom til et brutalt basketak mellom Guttorm Gamle og Egil. Egil ble drept i duellen, og Guttorm Gamle ble så hardt såret at han senere døde av skadene. I mellomtiden hadde Håkon reorganisert styrkene og innledet et nytt angrep. Uten noen til å lede hæren begynte Guttorms menn å flykte, og da de nådde fram til stranden, oppdaget de at Håkons menn hadde skjøvet skipene deres ut på vannet. De som kunne, vasset ut til skipene, mens de sårede ble etterlatt.

Etter nederlaget dro de gjenværende Eirikssønnene tilbake til Danmark.

• Eirikssønnene
• Håkon den gode
• norsk historie fra 800 til 1130