Rancid

Rancid spiller pønk med innslag av ska og «oi!». Ska-elementer kan for eksempel høres på låta «Time Bomb», mens låta «Fuck You» inneholder elementer av oi!. Oi! er en sjangerslektning av pønk som oppstod i England på slutten av 1970-tallet.

Musikken til Rancid har et høyt tempo, er energisk og riff-basert, og lydbildet er dominert av el-gitar, bass, trommer og vokal med sporadiske innslag av orgel. Produksjonen kjennetegnes av et tett, rent lydbilde med liten bruk av hørbare effekter. Hovedvokalist Tim Armstrong er kjent for sin hese stemme og slepende, slørete uttale.

Bandet fikk sitt kommersielle gjennombrudd i USA med andrealbumet Let's Go i 1994, men Let The Dominoes Fall (2009) og Indestructible (2003)har vært mest populære i Norge. De nådde henholdsvis 26. og 36. plass på VG-lista topp 40 Album.

1980-tallet hadde vært preget av økonomiske optimisme og jappetid. Mot slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet oppstod det imidlertid nye økonomisk nedgangstider. Nedgangstidene rammet store deler av verden, og gikk hardt ut over jobbmulighetene for spesielt unge mennesker. Dette er en av årsakene til at pønk, som assosieres med protest og ungdomsopprør, økte i popularitet på 1990-tallet. Sammen med band som Green Day og The Offspring, var Rancid et av bandene med bakgrunn i pønk som opplevde stor kommersiell suksess i denne perioden. Suksessen fikk imidlertid blandet mottakelse, og Rancid ble tidlig beskyldt for å svikte pønkens anti-kommersielle ideal.

• Rancid (1993)
• Let's Go (1994)
• …And Out Come the Wolves (1995)
• Life Won't Wait (1998)
• Rancid (2000)
• Indestructible (2003)
• Let the Dominoes Fall (2009)
• …Honor Is All We Know (2014)
• Trouble Maker (2017)

• punk

• Bandets hjemmeside

• Robb, John & Fredriksen, Lars (2012). Punk Rock: An Oral History. Oakland: PM Press