Ramón María del Valle-Inclán

Ramón María del Valle-Inclán var en spansk forfatter som regnes som «modernista»-bevegelsens fremste prosaforfatter i Spania.

Blant Valle-Incláns mest kjente romaner er Sonata de otoño (1902), Sonata de estío (1903), Sonata de primavera (1904) og Sonata de invierno (1905; norsk oversettelse i utdrag av hans sonater er Sonater: markien av Bradomins memoarer, 2001). I perioden 1908–1909 utgav han en romantrilogi, La guerra carlista, som skildrer episoder fra den tredje karlist-krigen (1873–76), og fra 1907 til 1922 Comedias bárbaras, tre lesedramaer om det galiciske føydalsamfunnets undergang.

Valle-Inclán skapte et eget satirisk drama som han kalte esperpento, med sterkt stiliserte, nærmest marionetteaktige skikkelser, der virkeligheten blir forvrengt på en måte som kan minne om Francisco de Goyas raderinger. Til de beste hører Los cuernos de don Friolera (1921) og Luces de Bohemia (1920–1924). Han tok opp igjen romanformen i 1926 med Tirano Banderas, en politisk satire om en spanskamerikansk diktator, og med den historiske romansyklusen El ruedo ibérico (1927–1936), som skulle ha omfattet ni bind, hvorav bare tre utkom. Blant Valle-Incláns diktsamlinger kan nevnes La pipa de Kif (1919).