Ramses 2, farao i Det gamle Egypt (19. dynasti), regjerte fra ca. 1279 til 1213 fvt. Ramses 2 er en av de mest kjente kongene fra oldtidens Egypt og kalles ofte for «den store». Dette skyldes hans ry som feltherre og hans mange byggverk. Han er særlig kjent for slaget mot hettittene ved Kadesh.

Ramses 2 var sønn av Sety 1 og Tuya, datter av en offiser. Han var barnebarn av Ramses 1, den første kongen i det 19. dynasti. Både Ramses 1 og Sety 1 startet sine karrièrer som offiserer under Horemheb, den siste kongen av det 18. dynasti. Ramses 2 tilhørte dermed et ungt dynasti med et tydelig militært opphav.

Ifølge en inskripsjon fra Ramses 2s tid fra Abydos, ble han i ung alder opphøyet til medregent av Sety 1. Dynastiets posisjon og arverekkefølge ble dermed styrket. 

Ramses’ mest kjente og fremste hustru var Nefertari. Hun fødte flere barn, blant annet kronprinsen, Amen-hir-khopshef, som imidlertid døde før han ble konge. Nefertari døde omkring Ramses’ 24. regjeringsår (1256 fvt.). Etter henne overtok Iset-Nofret rollen som kongens fremste hustru, inntil hun døde rundt det 34. regjeringsåret (1246 fvt.). En av sønnene til Iset-Nofret, Merenptah, ble til slutt konge etter Ramses.

Ramses 2 tok flere av sine døtre til hustruer, deriblant Meryet-Amun, Binth-Anath og Nebet-tawy. Han giftet seg også med to hettittiske prinsesser. Han fikk en stor mengde sønner og døtre, rundt 100 navn er kjent.

De første to tiårene av Ramses 2s regjeringstid var preget av konflikter med hettittene om kontrollen over Syria. Høydepunktet kom i hans femte regjeringsår (1275 fvt.) hvor egypterne og hettittene møttes i et direkte slag ved Kadesh. To hettittiske spioner lurte Ramses inn i et stort bakholdsangrep, men han klarte til slutt å redde situasjonen ved at andre egyptiske troppestyrker kom til unnsetning. Slaget endte mer eller mindre uavgjort.

Slaget ved Kadesh er gjenfortalt i en omfattende tekst som ble hugget inn på veggene i flere egyptiske templer sammen med relieffer med avbildninger av slagscenene. Slaget ble fremstilt som en stor seier for egypterne, selv om Ramses 2 bare så vidt unngikk totalt nederlag.       

Flere tekster og relieffer, blant annet i templene ved Abu Simbel og Beit el-Wali, omtaler krigshandlinger i Nubia, dog i generelle vendinger og uten referanser til spesifikke, daterte felttog.

Interne dynastiske splittelser blant hettittene, samt et økende press fra Assyria, førte til at hettittene og Ramses 2 inngikk en fredsavtale og allianse i det 21. regjeringsåret (1259 fvt.). Kopier av avtalene er funnet både i Egypt, blant annet på en stele i Karnak, og i Hattusa, den hettittiske hovedstaden, innskrevet på tre leirtavler. De to versjonene avviker noe fra hverandre, blant annet vedrørende hvem som først oppsøkte den andre parten for å skape fred. Avtalen er den eldste i verdenshistorien hvor innholdet er kjent.

Ingen annen farao har satt så tydelig spor etter seg når det gjelder byggverk og monumenter som Ramses 2.

De mest kjente er de to klippetemplene i Abu Simbel i Nubia. Det største tempelet er dedisert til Ptah, Amon-Ra, Ra-Harakhty og den guddommeliggjorte Ramses 2. Det berømte inngangspartiet er flankert av fire sittende kolosstatuer av Ramses 2. Det minste tempelet er tilegnet gudinnen Hathor og dronning Nefertari. Fra 1964-1968 ledet UNESCO et omfattende arbeid for å redde templene fra oversvømmelse på grunn av byggingen av Aswan-dammen. Templene ble saget fra hverandre og gjenoppbygget høyere oppe i terrenget.  

Ramses 2 satte i gang omfattende byggearbeider i Teben. Tempelet i Luxor ble utvidet med en peristyl-gård og en pylon. I tempelet i Karnak fikk han fullført dekorasjonen av den store søylehallen som ble påbegynt av Sety 1. Det største byggverket til Ramses i Teben er kulttempelet på den vestre bredden av Nilen, også kjent som Ramesseum. Komplekset, som i dag er sterkt skadet, består av selve tempelet, et tempelpalass, et tempel dedisert til moren Tuya og store kornlagre.

I tillegg gjennomførte Ramses også byggearbeider i Abydos, Memfis og flere steder i Nubia, hvor det ble bygget templer blant annet ved Beit el-Wali, Gerf Hussein og el-Sebua. 

Ramses 2 grunnla byen Pi-Ramses (”Huset til Ramses”) og flyttet hovedsetet sitt dit. Byen lå nordøst i Nildeltaet, ved den moderne landsbyen Qantir. Hymner som er skrevet som lovprisninger til byen, beskriver at kongens palass var omkranset av templer viet Amon, Seth, Astarte og Wadjit. Arkeologiske og geofysiske undersøkelser har avdekket flere spor av kanaler, flere større bygninger som kan være palasser eller templer, et stort stallkompleks og et mulig boligområde. Nesten ingenting av byen er i dag synlig over bakken.

Ramses 2 døde i sitt 67. regjeringsår (1213 fvt.) og ble begravet i grav KV7 i Kongenes dal. Graven er en av de største i Kongenes dal, men er svært skadet. Dette skyldes både flere oversvømmelser og den dårlige kvaliteten på fjellet graven er hugget ut i. Av gravgodset er det kun funnet fragmenter. Ifølge en papyrus fra det 20. dynasti, ble graven plyndret allerede under Ramses 3.

Ramses 2s mumie er blant de best bevarte av de kongelige mumiene fra Det gamle Egypt.

Mumien ble funnet i grav DB320 i Deir el-Bahri, hvor flere kongelige mumier ble flyttet og samlet i det 21. dynasti. Mumien hadde blitt svøpt på nytt og lagt i en trekiste gjenbrukt fra en annen begravelse. Ifølge en hieratisk påtegning på mumiebandasjene hadde mumien allerede blitt flyttet to ganger før den ble brakt til Deir el-Bahri.

  • Baines, John og Malek, Jaromir 2000: Cultural Atlas of Ancient Egypt. Revidert utgave. Checkmark Books, New York.
  • Breasted, James Henry 1906: Ancient Records of Egypt. Volume III. The Nineteenth Dynasty. Chicago, The University of Chicago Press.
  • James, T. G. H. 2002: Ramesses II. Vericelli, White Star Publishers.
  • Kitchen, K. A. 1979: Ramesside Inscriptions. Historical and Biographical. Volume II. Oxford, B. H. Blackwell LTD.
  • Reeves Nicholas og Wilkinson, Richard H. 1996: The Complete Valley of the Kings. Tombs and Treasures og Egypt’s Greatest Pharaohs. London, Thames & Hudson.
  • Torkveen, Henrik 2013: ”Litterære og fysiske landskaper i det gamle Egypt. Et eksempel fra Pi-Ramses”. Ostrakon. Norsk egyptologisk selskaps bulletin, vol. 5-6, s. 33 – 42.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.