Gómez de la Serna skrev blant annet romaner, dramaer, essayer, biografier og aforismer. Etter den spanske borgerkrig levde han i eksil i Argentina. Han tilhørte de fleste avantgarde-kunstretninger fra mellomkrigsårene, og er opphavsmann til en egen sjanger, la greguería, en slags aforisme som han selv definerte som «en metafor tilsatt humor». Han utgav diverse samlinger med slike aforismer, for eksempel Greguerías (1917) og Total de greguerías (1955).
Gómez de la Serna var opptatt av de nære og trivielle ting. Dette kom særlig til uttrykk i boken El Rastro (1915) om Madrids loppetorg. Han skrev flere bøker om kunst og litteratur: Goya (1928), Azorín (1930), Ismos (1931), El Greco (1935), Don Ramón María del Valle Inclán (1944), Quevedo (1953), Lope viviente (1954) og en selvbiografi, Automoribundia (1948).
Hans surrealistiske skuespill Medios seres ble oppført i Madrid i 1929.
Av romanene kan nevnes El incongruente (1922), Cinelandia (1923), El torero Caracho (1926) og La mujer de ámbar (1927).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.