Faktaboks

Osho Shree Rajneesh
Bhagwan Shree Rajneesh Chandra Mohan Jain
Født
11. desember 1931, Kuchwada, India
Død
19. januar 1990, Pune, India
Osho Shree Rajneesh
Osho Shree Rajneesh var en indisk guru med stor innflytelse i Vesten. Osho er kjent for å ha utviklet en form for dynamisk meditasjon og å ha skrevet en rekke bøker om åndelighet og selvutvikling. Foto fra 1985.
Av /NTB Scanpix.

Osho Shree Rajneesh var en indisk guru med stor innflytelse i Vesten. Osho er kjent for å ha utviklet en form for dynamisk meditasjon og å ha skrevet en rekke bøker om åndelighet og selvutvikling. Osho-bevegelsen, også kjent som 'Rajneeshisme', har vært omstridt som følge av anklager om utsvevende seksuell adferd, lovbrudd og interne stridigheter.

Osho fremstod som en utpreget synkretistisk religionslærer. Han hentet ideer og forestillinger fra de fleste religiøse retninger, men bygde grunnleggende sett på hinduisk tantrisme. Blant annet er hans betoning av seksualitet som vei til frelse tantrisk inspirert. Det er også hans angrep på konvensjonell moral som tegn på ufrihet. Tilhengerne kalles sannyasin og var ofte karakterisert ved en ekstrem tiltro til guruen Osho. Slik ubetinget hengivenhet ble sett på som nødvendig for å oppnå åndelig opplysning.

Bakgrunn

Osho vokste opp som jain i India. Som voksen arbeidet han først som filosofilærer i Jabalpur, samtidig som han reiste rundt i India og holdt foredrag, studerte moderne psykologi og religiøse trossystemer. På slutten av 1960-årene hadde han utarbeidet sin egen meditasjonsteknikk, og i 1969 slo han seg ned i Mumbai med en flokk disipler (sannyas). I 1974 grunnla han et ashram, et slags kloster, i Pune. Der holdt han daglig foredrag for fastboende og tilreisende tilhengere.

I USA

Osho var kjent som svært veltalende, og ved å forkynne selvmotsigelse som en vei til indre opplysning, vakte han stor interesse i Vesten, både blant akademikere og i ungdomskulturen. Inspirasjonen til bevegelsen kan spores fra blant annet tantrisme, zen-buddhisme, Gurdjieff og gestaltterapi.

I 1981 flyttet Osho virksomhetens hovedsete til en ranch i Oregon i USA (Rajneesh Puram). I 1985 ble det avdekket flere ulovligheter ved senteret, og i rettssakene som fulgte, ble ledelsen blant annet anklaget for mordforsøk, brannstiftelse, sabotasje og ulovlig avlytting. Osho ble fengslet og utvist fra USA. Han returnerte til Pune, der bevegelsens senter fremdeles ligger.

I 1986 endret bevegelsen karakter, i det det religiøse preget ble svekket og det terapeutiske styrket. Blant annet sluttet tilhengerne å gå med indiske klær og å bære Oshos portrett i en mala, som er en type bønnekjede.

Osho-meditasjon

Osho-meditasjon omfatter flere teknikker basert på både østlig og vestlig tradisjon. Osho mente at vestlige mennesker har en rastløshet og uro som krever egne teknikker for bearbeidelse. Ifølge Osho må man først utagere fysisk og psykisk for å nyttiggjøre seg av meditasjonsformer som forutsetter ro og stillhet.

Osho-bevegelsen er særlig kjent for en form for dynamisk meditasjon delt inn i fem faser:

  1. intens pusting
  2. fysisk utagering med fritt uttrykk av følelser, gjerne med skriking, gråting, hopping, sparking, latter, dans og sang
  3. hopping og resitasjon av mantraet 'ho'
  4. statisk ro i en fysisk posisjon, kombinert med mentalt fokus på kroppsfornemmelser
  5. feiring med musikk og dans

Osho la vekt på at man skal prøve å forholde seg som et vitne til det som skjer under meditasjonen, som om det skjer med en annen person eller kun med kroppen. På sikt vil dette ifølge Osho føre til økt bevissthet og frigjøring av spenninger i sinnet. Hver fase varer i omtrent ti minutter, og meditasjonen skal helst utføres hver morgen. Målet med Osho-meditasjon og andre aktiviteter i Osho-sentrene rundt i verden er å utvikle menneskets potensial. Man skal frigjøre seg fra egoet og nå åndelig opplysning. Det dreier seg altså om en form for terapeutisk virksomhet som baserer seg både på indisk religion, vestlig filosofi og moderne psykologi.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg