Rainis var den fremste representanten for den radikale politiske bevegelsen omkring århundreskiftet kjent under navnet Jaunā strāva («Den nye strømning»). Dette politiske engasjementet førte til at han måtte tilbringe 15 år i eksil etter den mislykkede revolusjonen i 1905.
Rainis
Faktaboks
Rainis
pseudonym for Jānis Pliekšāns
- Uttale
- rˈainis
- Født
- 11. september 1865, Varslavāni, Dunavas pagasts, Latvia (den gang det russiske imperiet)
- Død
- 12. september 1929, Majori ved Riga, Latvia
Forfatterskap
Rainis poesi og dramakunst, som forener nasjonale, politiske og filosofiske motiver, er noe av det ypperste innen latvisk litteratur. Han kjempet for sosial rettferdighet, men understreket samtidig individets rolle i utformingen av et nytt samfunn. Selv om han ivret sterkt for latvisk uavhengighet, hengav han seg aldri til snever nasjonalisme.
Hans diktning var nyskapende både hva form og innhold angikk, og hadde stor innflytelse på øvrig latvisk lyrikk i første halvdel av 1900-tallet. Hans mest kjente diktsamling er Fjerne stemninger i en blå kveld (1903) som inneholder både kjærlighetsdikt og lyrikk av politisk og filosofisk art. Til hans beste dramaer hører Ilden og natten (1905), Indulis og Ārija (1911) og Blås, lille vind (1913). Skuespillene henter gjerne sitt stoff fra historien, men behandler allmenne temaer som frihet og kjærlighet.
I mellomkrigstidens selvstendige Latvia virket Rainis som teatersjef, representerte sosialdemokratene i det latviske parlamentet og var en stund undervisningsminister. Hans verker er oversatt til en rekke språk.
Rainis var gift med forfatteren Aspazija.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Rainis i Latvian Literature (engelsk)
- Rainis i Nacionālā enciklopēdija (latvisk)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.