Rainis, latvisk forfatter; gift med Aspazija 1897. Han var den fremste representanten for den radikale politiske bevegelsen omkring århundreskiftet kjent under navnet Jaunā strāva («Den nye strømning»). Dette politiske engasjementet førte til at han måtte tilbringe 15 år i eksil etter den mislykkede revolusjonen i 1905.

Hans poesi og dramakunst, som forener nasjonale, politiske og filosofiske motiver, er noe av det ypperste innen latvisk litteratur. Rainis kjempet for sosial rettferdighet, men understreket samtidig individets rolle i utformingen av et nytt samfunn. Han ivret sterkt for latvisk uavhengighet, men hengav seg aldri til snever nasjonalisme. Rainis' diktning var nyskapende både hva form og innhold angikk, og hadde stor innflytelse på øvrig latvisk lyrikk i første halvdel av 1900-tallet. Hans mest kjente diktsamling er Fjerne stemninger i en blå kveld (1903), som inneholder både kjærlighetsdikt og lyrikk av politisk og filosofisk art. Til hans beste dramaer hører Ilden og natten (1905), Indulis og Ārija (1911) og Blås, lille vind (1913). Skuespillene henter gjerne sitt stoff fra historien, men behandler allmenne temaer som frihet og kjærlighet.

I mellomkrigstidens selvstendige Latvia virket Rainis som teatersjef, representerte sosialdemokratene i det latviske parlamentet, og var en stund undervisningsminister. Hans verker er oversatt til en rekke språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.