Ragnhild Bothner Gotteberg var en av de første norske kvinner som ble utdannet og praktiserte som lege og senere også som sykehusleder. Hun arbeidet som norsk luthersk misjonær og lege i Kina. Gottenberg ble utdannet som lege i USA ved Womens Medical College i New York og studerte senere ved Universitet i Oslo under opphold i Norge i 1901 og i 1911.

Lege og sykehusleder

Hun arbeidet fra 1898 som misjonær for Det Norsk-Lutherske Missionsforbund og fortsatte som misjonær fram til 1928. Ragnhild Bothner Gotteberg arbeidet som lege i Hupeh fra 1898–1900, ved Norsk Misjonsselskap sykehus i Changsha fra 1903–1904 og bestyrte det senere fra 1904–1910, fra 1912–1919 og fra 1921–1927. I årene fra 1902–1918 arbeidet hun sammen med den norske legen og misjonæren Jørgen Edvin Nilssen. Gotteberg hadde ansvar for kvinneavdelingen ved sykehuset og administrerte sykehuset sammen med Nilsen i den perioden han arbeidet der. Gotteberg behersket kinesisk og var kjent for å ha god kunnskap om kinesiske forhold. Sykehuset hun administrerte behandlet rundt 5000 pasienter pr år enten poliklinisk eller innlagt og hadde rundt 500 sengeplasser.

Forkjemper for kvinner som leger

Ragnhild Gotteberg argumenterte for behovet for flere kvinner som leger i tidsskriftet Lægemissionæren. I rapporter fra sykehuset understreket hun dette behovet. Hun hadde god kontakt med zenana misjonsbevegelser som var drevet av kvinner med kvinner som misjonsleger, sykepleiere og lærere. IHun hadde kontakt med misjoner som ble drevet av kvinner, de såkalte Zenana misjoner. Den største av disse var Church of England Zenana Missionary Society og i Norge organisasjonen Kvinnelige misjonsarbeidere.

Bokseropprøret

Under bokseropprøret ble Ragnhild Gotteberg og de andre misjonærene evakuert. Sykehuset ble ødelagt under opptøyene, men ble bygget opp igjen da misjonærene kom tilbake.

Misjonsarbeider og familie

Innen misjonskretser var hennes arbeid som lege og misjonær godt kjent. Hun var etter at hun kom hjem til Norge aktiv i misjonskretser og holdt en rekke foredrag på misjonsmøter. På mange møter ble det spesielt annonsert med at hun skulle være tilstede som veteranmisjonær og lege med kunnskap om kinesiske forhold.

Hennes innsats var godt kjent både i Norge og norske miljøer i USA og bidro til at misjonen fikk støtte til sitt medisinske og sosiale arbeid.

Familie

Ragnhild Bothner Gotteberg ble gift og arbeidet sammen med misjonspresten Johan Andreas Olsen Gotteberg i Kina. De var sterkt knyttet til hverandre og døde begge med kort mellomrom i 1955. Ragnhild Gotteberg døde på misjonsselskapets gamlehjem i Oslo 87 år gammel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aftenposten (1955, 11/3). Nekrolog
  • Danbolt E. (1948). Det Norske Misjonsselskaps Misjonærer 1842–1948, Stavanger: Misjonshøgskolen
  • Eikrem, P.S. og Fleischer, Andreas (1920) Kinas aapne dør. En missionstudiebok. Kristiania: Det Norsk-Lutherske Missionsforbund
  • Jørgensen, Jørgen Edvin (1894). Om Lægemissionen og dens Berettigelse.
  • Lodwick, Kathleen L. (1986). The Chinese Recorder Index: A Guide to Christian Missions in Asia. Wilmington: Scholarly Resources
  • Strandenæs, Thor (2006). Misjonsdiakonien som kulturuttrykk i Kina. Misjon og Kultur.
  • Straume, Jakob (1951). Kristenliv på Nordmøre festskrift til Nordmøre krets av Norsk Luthersk Misjonssamband. Bergen: Lunde

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg