Rafflesiaceae

Plantene lever som parasitter inne i røtter og stammer hos vertsplantene som hører til slekta Tetrastigma i vinfamilien. På grunn av dette leveviset har ikke plantene struktur som ligner planter i det hele tatt; plantenes vev er trådforma og ligner med soppers mycel. Artene er tvekjønna eller særbu.

Når blomsterknoppen er klar bryter den ut gjennom vertens rot eller stamme og de store blomstene folder seg ut. Blomstene har en krets blomsterblader som er sammenvokst med hverandre og med fruktemnet slik at de danner en koppforma blomst med en brei søyle i midten. Blomsten har fem, ti eller 16 fliker avhengig av hvilken slekt det snakk om. Pollenbærerne og arr sitter på undersida av toppen på midtsøyla.

Rafflesiaceae-artene pollineres av fluer som søker etter et sted å legge egg. Blomstene er brunrøde og sender ut en sterk lukt av råtnende kjøtt. Fluer som oppsøker blomsten fordi den ligner på et passelig sted for avkommet vil overføre pollen. Frukten er et kjøttfullt bær som hos noen arter sprekker opp.

Artene i familien finnes i Sørøst-Asia fra Assam i India til Myanmar, Malaysia og vestlige deler av Indonesia.

Denne familien var tidligere en samling av flere grupper parasitter med lignende levevis, men flere av disse har vist seg, med nyere DNA-baserte analyser, å ikke være i slekt og er nå plassert i andre familier. Familien regnes nå til vierordenen, Malphigiales og den nærmest beslekta familien er vortemelkfamilien.

De tre slektene som gjenstår i familien er Rafflesia med om lag 20 arter og Rhizanthes og Sapria, begge med to arter.

• Blomsterplanter