Faktaboks

Radovan Karadžić
Uttale
kˈaradzjitsj
Født
19. juni 1945, Petnjica ved Šavnik i Montenegro
Radovan Karadžić
Radovan Karadžić. Bilde tatt i Moskva i 1994.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Radovan Karadzic og Ratko Mladic

Radovan Karadzic (til høyre) og generalen Ratko Mladic (til venstre) i april 1995.

Av /NTB scanpix.

Radovan Karadžić er en bosnisk politiker av serbisk nasjonalitet. Han var president i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1996, og en av de mest framtredende bosnisk-serbiske lederne under Bosnia-krigen fra 1992 til 1995. Han ble arrestert i 2008 og i 2016 dømt til 40 års fengsel for blant annet folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Karadžić anket dommen, men fikk i mars 2019 i stedet straffen skjerpet til fengsel på livstid. Denne dommen kan ikke ankes.

Radovan Karadžić er utdannet psykiater ved universitetet i Sarajevo, Næstved sykehus i Danmark og Columbia University i New York, og har i tillegg markert seg som lyriker.

Bosnia-krigen

Karadžić var president for nasjonalforsamlingen i den jugoslaviske delrepublikken Bosnia-Hercegovina fra 1990 til 1992. Han var leder av det nasjonal-konservative Serbiske demokratiske parti (SDS) i Bosnia-Hercegovina fra 1990, og han ble valgt til president i den selvoppnevnte serbiske republikk (Republika Srpska) i Bosnia-Hercegovina i 1992, et embete han hadde fram til 1996.

Under Karadžić' presidenttid og under militær ledelse av Ratko Mladić lyktes det Republika Srpska å erobre 70 prosent av Bosnia-Hercegovinas territorium. Hovedstaden Sarajevo ble beleiret og beskutt av bosnisk-serbiske styrker fra åssidene i 44 måneder. I juli 1995 ble mer enn 8000 mannlige bosnjaker drept i Srebrenica av Republika Srpskas hær, politi og paramilitære styrker.

Anklaget for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten

I 1995 ble det utstedt en internasjonal arrestordre på Karadžić fra Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag, som anklaget ham for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på krigens folkerett under Bosnia-krigen. Han var deretter ettersøkt og levde i skjul i 13 år.

I 2008 ble Karadžić arrestert av serbiske spesialstyrker i Beograd, der han hadde etablert seg som «alternativmedisiner» under det falske navnet Dragan David Dabić og med endret utseende (langt hår og omfangsrikt skjegg).

Han ble ført til krigsforbrytertribunalets interneringssenter i Haag, der tribunalet i mars 2016 dømte ham til 40 års fengsel. Han ble dømt for folkemord med henvisning til Srebrenica-massakren, der han som øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren ga ordre til ut-transportering av de bosniakiske fangene under viten om at dette ville føre til at de ble drept. Videre ble Karadžić dømt for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med beleiringen av Sarajevo og fire andre tilfeller. Gisseltakingen av FN-soldater under Bosnia-krigene, som Karadžić stod ansvarlig for, var ifølge krigsforbrytertribunalet brudd på krigens rett. Karadžić anket dommen, men anken ble avvist i 2019 og utvidet til en livstidsdom. Han soner straffen i FNs krigsforbryterfengsel i Scheveningen, Haag i Nederland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Ali Faruk Biser

Radovan Karadzic fikk livstidsdom i 20 mars 1919.som ikke er oppgitt i teksten om Radovan Karadzic

svarte Stig Arild Pettersen

Takk for innspillet, dette er nå lagt til. Mvh, redaktør Stig Arild Pettersen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg