Radøy - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
107 km²
innbyggertall:
5 091 (2019)
administrasjonssenter:
Manger
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
radværing
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1260 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Morkefjellet (217 moh.)

Kommunevåpen

Radøy. Utsikt vestover mot Manger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Radøy var en kommune i Hordaland fylke. Den ble i 2020 slått sammen med Lindås og Meland til Alver kommune, og ble samtidig en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Radøy kommune lå i Nordhordland, nordvest for Bergen. Kommunen omfattet størstedelen av selve øya Radøy (Radøyni; 110,7 kvadratkilometer) samt 268 andre øyer, holmer og skjær sørvest for Lindåshalvøya. Radøy kommune grenset til Holsnøy (Meland kommune) i sørvest og Lindåshalvøya og øyene utenfor (Lindås og Austrheim kommuner) i nordøst og nord.

Radøy kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Hordabø, Manger og Sæbø (unntatt Titland krets). Samtidig ble Radøy tillagt Sletta-gårdene fra Lindås, Straume krets med Fesøyna fra Austrheim og øya Bongno fra den tidligere kommunen Herdla.

Natur

Berggrunnen tilhører Bergensbuene som i kommunen har en fremherskende nordvest–sørøstlig strøksretning og vekslende soner bestående av anortositt, mangeritt, gabbro og gneis.

Landskapet preges av langstrakte, lave rygger, mange steder lyngkledder heier, i strøksretningen. Mellom ryggene finner en lavereliggende, stedvis skogkledde, senkninger, ofte med myrer og vann. Strøksretningen preger viker, strender og øyer over hele kommunen. Høyeste punkt, Morkefjellet, 217 meter over havet, ligger sentralt på Radøyni.

Bosetning

Bosetningen er jevnt fordelt på Radøyni. Her ligger den tidligere kommunens tre tettsteder (innbyggertall 2016): Austmarka (392) på østsiden av øya og administrasjonssenteret Manger (1095) og Haugland (Bøvågen; 438) på vestsiden av øya. I alt 38 prosent av folkemengden i Radøy kommune bodde i 2016 i tettsteder; til sammenligning var andelen i Hordaland dette året 83 prosent.

I tiårsperioden 2007-2017 hadde Radøy en årlig befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,0 prosent, mot 1,5 prosent for Nordhordlands-kommunene samlet og 1,3 prosent for Hordaland fylke i samme periode.

Næringsliv

Industrien var etter offentlig administrasjon og tjenesteyting Radøys viktigste næring i 2015 med 17 prosent av arbeidsplassene, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien er variert med hovedvekt på verkstedindustri som i 2015 hadde 54 prosent av industriens sysselsetting, det aller meste i bygging av skip og oljeplattformer. Denne industrien består av en rekke bedrifter som arbeider innen rammen av samarbeidsorganet Subsea Island. Andre viktige industribransjer var i 2015 (andel av industriens sysselsetting): næringsmiddelindustri (14 prosent), tekstilindustri (15 prosent), blant annet produksjon av garn, nøter og oppdrettsmærer (AS Fiskenett)) og trevareindustri (ni prosent, blant annet Natre Vinduer AS). Det meste av industrien ligger i eller ved de tre tettstedene.

Primærnæringen omfattet ved sammenslåingen knapt seks prosent av arbeidsplassene i Radøy. Jordbruket er basert på husdyrhold; praktisk talt hele jordbruksarealet er eng og beite. Det holdes særlig storfe, sau og høns. Fiskeoppdrett er blitt en viktig næring, de fleste anleggene ligger ved Bøvågen i nordvest.

Rundt 54 prosent av de bosatte yrkesaktive i Radøy hadde arbeid utenfor kommunen i 2015, hvorav 17 prosent i Bergen og i alt 28 prosent i de øvrige nordhordlandskommunene (19 prosent i Lindås alene).

Samferdsel

Fylkesvei 565 knytter Radøy til fastlandet ved bro over Alverstraumen til Lindåshalvøya i sør, og ved bro over Fosenstraumen til Austrheim i nord. Radøy har et relativt tett nett av fylkesveier og kommunale veier, og bro- og veiforbindelser til øyene Toska og Floen i sørvest.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Radøy hørte til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Regionrådet Nordhordland sammen med Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Osterøy.

Radøy kommune utgjorde ett sokn i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Radøy til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Radøy

For statistiske formål var Radøy kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Radøy nord: Marøy, Risnes, Straume, Nordanger, Haugland, Kvalheim, Vågenes, Hella, Grindheim, Sætre, Sletta, Ystebø
  • Radøy sør: Toska, Birkeland, Mangervåg, Manger, Solend, Lie, Marås, Askeland/Taule, Dale, Austmarka, Kalnes, Vetås, Tjore, Sæbø/Hole, Kolstad, Kviste, Bogno

Historikk og kultur

Verdifullt steinalderfunn ved gården Straume lengst nord i den tidligere kommunen; en mengde redskaper og keramikkskår ble funnet på boplassen, som ble utgravd i begynnelsen av 1960-årene. Funnet er blant de rikeste steinalderfunnene på Vestlandet.

Bogatunet, der deler av huset er fra 1500-tallet, er vernet. Huset bærer preg av middelaldersk byggeskikk. På Marøy nordvest for hovedøya finnes krigsminner (bunkers og fjelldepot) fra andre verdenskrig. På Sletta rundt fem kilometer nord for det tidligere kommunesenteret ligger Vestnorsk Utvandringssenter med blant annet bygninger fra de norske immigrantområdene i USA.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1991) hadde to svarte årekeiper mot en gull bakgrunn; viste til arkeologiske funn i kommunen.

Navnet var i norrøn til Rǫð, her brukt om ‘morene, grusrygg‘, samme ord som ’rad, rekke’.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg