RISC er et konstruksjonsprinsipp for en datamaskin med få og enkle instruksjoner.

Strategien ble utviklet i 1970-årene. En observerte at mange instruksjoner sjelden ble brukt, samtidig som mange hyppig brukte instruksjoner trengte mange klokkeslag, slik at ytelsen gikk ned. RISC-prinsippet krevde at alle instrukser skulle utføres i ett klokkeslag. En RISC-instruksjon utfører én elementær oppgave, for eksempel LOAD reg, adresse - overfør innholdet i arbeidslageradresse adresse til internt register reg. Dette gjør at instruksjonene kan ha fast lengde og enkel oppbygging som forenkler elektronikken som tolker instruksjonen.

For å realisere den potensielle ytelsesgevinsten, måtte oversetterne for høynivåspråk (kompilatorene) tilpasses, slik at de oversatte til effektive sekvenser av de nye instruksjonene.

Tidlig i 1980-årene fikk man til RISC-prosessorer som fungerte etter hensikten, og fra midten av 1980-årene ble det utviklet flere banebrytende RISC-maskiner, blant annet Sparc, MIPS,PA-Risc og PowerPC.

Motstykket til RISC er CISC – Complex Instruction Set Computer. En CISC-instruksjon kan kombinere mange elementære oppgaver

Fra slutten av 1990-årene er det store prinsipielle skillet mellom CISC og RISC i stor grad utvisket, etter hvert som man i begge tradisjoner låner av hverandre, og finner nye måter å øke prosessorytelsen på. Teknologiutviklingen gjør at kan bruke mange flere transistorer på en brikke. Det kan for eksempel brukes til flere prosesseringsenheter og en får  parallell og stegvis utførelse av instruksjoner. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.