RISC, prinsipp for design av prosessorer som søker å bedre ytelsen ved å redusere tallet på grunnleggende instrukser som prosessoren kan utføre. Prinsippet ble utviklet i 1970-årene, da man så at den vanlige måten å konstruere prosessorer på (i ettertid kalt CISC for Complex Instruction Set Computer), omfattet mange instrukser som programvaren praktisk talt aldri brukte, samtidig som mange viktige instrukser måtte utføres over flere klokkeslag, slik at ytelsen gikk ned. RISC-prinsippet krevde at alle instrukser skulle utføres i ett klokkeslag. For å realisere den potensielle ytelsesgevinsten, måtte man arbeide mye med kompilatorene, slik at kommandoene i programmene ble gjengitt så effektivt som mulig i instrukser til mikroprosessoren.

Tidlig i 1980-årene fikk man til RISC-prosessorer som fungerte etter hensikten, og fra midten av 1980-årene ble det utviklet flere banebrytende RISC-maskiner, blant annet Sparc, MIPS, PA-Risc og PowerPC. Fra slutten av 1990-årene er det store prinsipielle skillet mellom CISC og RISC i stor grad utvisket, etter hvert som man i begge tradisjoner låner av hverandre, og finner nye måter å øke prosessorytelsen på.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.