RDA

RDA-standarden har som mål å være brukerorientert. Metadata kobles til oppgaver brukeren utfører i katalogen for å nå sine mål. Brukeren ønsker for eksempel å finne informasjon som tilfredsstiller søkeformuleringen, identifisere om dokumentet er det rette, velge, og deretter anskaffe dokumentet. Katalogiseringsreglene må da sørge for at relevante metadata som for eksempel forfatter, utgave og informasjon om hvor den kan finnes blir oppgitt, slik at det blir mulig for brukeren å utføre disse oppgavene. En innarbeiding av RDA i bibliotekene innebærer et skritt i retning av den semantiske veven.

RDA kan forbedre gjenfinningen av publikasjoner på flere måter:

• RDA gir flere søkemuligheter i bibliotekkatalogen. Standarden er utviklet for digitale systemer, noe som gir muligheter for å oppheve de begrensninger AACR2 hadde, fordi den opprinnelig var laget for kortkatalogen. Mens AACR2 for eksempel bare tillater å gjøre opptil tre forfattere søkbare, kan en i RDA gjøre alle søkbare.
• AACR2 skjelner ikke godt nok mellom innhold og form. RDA gir tre vokabularlister for å beskrive alle typer dokumenter på en mer eksakt måte enn AACR2 kunne. Innholdstype angir den formen innholdet uttrykkes i som for eksempel skriftlig tekst eller stillbilde. Lagringsmedium angir hva slags medium innholdet er lagret på, som for eksempel en lydkassett, og mediatype sier hvilket utstyr en trenger for å kunne lese innholdet. Dette gir muligheten for mer eksakte søk og avgrensningsmuligheter.
• RDA gir mulighet for et utvidet samarbeid ved at også forlag, arkiv og museer kan beholde sine måter å organisere kunnskap på, og samtidig bruke standarden. RDA gjør utveksling av metadata mellom slike aktører lettere. Brukeren vil da kunne søke i metadata fra ulike miljøer, for eksempel med opphav i museer, og dermed finne også deres publikasjoner og museumsgjenstander.

Instruksjonene er skrevet og vedlikeholdes av RDA Steering Commitee, som består av representanter fra bibliotek og bibliotekorganisasjoner. RDA bygger på to begrepsmodeller utarbeidet av den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA: Functional Requirements for Bibliographic Records (1998) og Functional Requirements for Authority Data (2009). Disse dreier seg om beskrivelse av publikasjoner, og tilrettelegging for gjenfinning av dem, basert på Entity-Relationship-modellen.

I tillegg bygger RDA på «Statement of International Cataloguing Principles» (2009), som oppdaterer og moderniserer tidligere prinsippdokument slik at de er tilpasset bruken av online-kataloger, og fremveksten av nye dokumenttyper. Her gis ni generelle prinsipper, og brukervennlighet er definert som det viktigste. Også dette grunnlaget kommer fra IFLA.

RDA ble utgitt i 2010 og er en videreføring av Anglo-American Cataloguing Rules, 2. utgave, (AACR2). AACR2 har vært standarden med størst utbredelse og er oversatt til om lag 25 språk, inkludert norsk. Reglene oppdateres ikke lenger. RDA er likevel kompatibel med AACR2, og bibliotekkataloger vil dermed kunne inneholde metadata i begge standarder.

• bibliotek
• Den semantiske veven

• RDA Steering Committee
• European RDA Interest Group (EURIG)
• RDA Toolkit

• Berve, N. (2014). Nye katalogiseringsregler: Resource Description and Access (RDA). Bibliotheca Nova (4), 112-116
• IFLA (2001). Funksjonskrav til bibliografiske poster: sluttrapport. Oslo: Nasjonalbiblioteket
• Joudrey, D.N., Taylor, A.G. & Miller, D.P. (2015). Introduction to cataloging and classification (11^th ed.). Santa Barbara: Libraries Unlimited
• Nasjonalbiblioteket. (Udatert). Katalogiseringsregler. Hentet 14. januar 2020
• Oliver, C.C. (2010). Introducing RDA. London: Facet Publishing