Forskersamfunnet har alltid måttet forholde seg til vitenskapelige tidsskrifter av varierende kvalitet. Vitenskapelige tidsskrifter av høy kvalitet kjennetegnes av grundige fagfellevurderinger og bidrar med omfattende redaksjonell innsats i kvalitetssikringen og tilretteleggingen av forskningsresultater. Slike tidsskrifter har gjerne opparbeidet seg en posisjon i forskersamfunnet over tid og har samtidig ressurser til å bidra med kvalitet i alle ledd av publiseringsprosessen. Tidsskrifter med mindre ressurser bidrar også positivt til kvalitetssikringen av forskningsresultater, ved å forholde seg til etablerte standarder for redaksjonsarbeid og kvalitetssikring.
Røvertidsskrifter og røverforlag har et annet utgangspunkt og slike kanaler har vokst frem i kjølvannet av åpen publisering (open access), der betalingsmodellen er snudd fra leserbetaling til betaling for å publisere. Betalingsmodellen har åpnet opp et marked for nye aktører som ikke har forskningens beste som utgangspunkt, men som motiveres av muligheten for å tjene penger. For aktører med utelukkende økonomiske motiver kan betalingsmodellen stimulere til å publisere så mye som mulig, da dette gir økt inntjening. Modellen kan dermed legge press på etablert praksis for god fagfellevurdering, som kjennetegnes av at publisering tar tid, at manus sendes tilbake til forsker for revisjon, gjerne i flere runder og at mange manuskripter også refuseres.
Det er viktig å understreke at de fleste forlag og tidsskrifter som baserer driften etter den nye betalingsmodellen, ikke er å forstå som røvertidsskrifter/røverforlag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.