Portalbygget til Suldal-kraftverkene
.

Røldal-Suldal-utbyggingen er utbyggingen av kraftverk i de to vassdragene Røldal og Suldal i Rogaland, som foregikk i årene fra 1963 til 1968.

Norsk Hydro kjøpte fallrettighetene i Røldalsvassdraget og Suldalsvassdraget i 1950-årene med sikte på å produsere kraft til et framtidig aluminiumsverk. Hovedutbyggingen foregikk i perioden 1963 til 1968 samtidig med utbyggingen av Hydros aluminiumsverk på Karmøy. Kraftverkene ble fra første stund hovedleverandør av kraft til aluminiumsverket, og kraften ble overført på egne linjer til Karmøy.

Hydros kraftverk i Røldal-Suldal består av magasiner og ni kraftverk som strekker seg langs Røldals- og Suldalsvassdraget ned til Suldalsvatnet; Middyr, Svandalsflona, Midtlæger, Vasstøl, Novle, Røldal, Suldal I, Suldal II og Kvanndal kraftverk.

Etter den opprinnelige tillatelsen av 1962 ville kraftverkene med tilhørende rettigheter hjemfalle til staten i 2022. Men i dag eier Lyse Kraft 95,2 prosent av kraftverkene i Røldal og Suldal, mens Statkraft eier de resterende 4,8 prosent. Lyse Kraft eies igjen av Lyse AS med 74,4 prosent og Hydro Energi AS med 25,6 prosent, og oppfyller dermed vannfallrettighetslovens krav til offentlig eierskap. Ved kongelig resolusjon av 11. juni 2021 ble de tidligere tidsbegrensede konsesjonene omgjort til å gjelde uten tidsbegrensning. Hydro Energi er driftsoperatør for kraftverkene, mens Lyse har ansvaret for produksjonsplanlegging og -styring.

Nedbørsfeltet til kraftverkene i Røldal–Suldal er på 790 kvadratkilometer og den samlede magasinkapasiteten er 833 millioner kubikkmeter. Det største reguleringsmagasinet er Valldalsvatnet, som grenser opp mot Hardangervidda nasjonalpark.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Elise Ulset

Hei, eg har om dette på skulen og eg lurer på om dykk veit korleis utbygginga av kraftverka har påverka/forandra kommunen(Suldal) både positivt og negativt? :) Mvh, Elise

svarte Knut A. Rosvold

Røldal-Suldal utbyggingen ble igangsatt på grunn av behovet for elektrisk kraft til reising av aluminiumsverket på Karmøy. Det var Norsk Hydro som bygde aluminiumsverket og som også bygde kraftverkene. Utbyggingen ga mange industriarbeidsplasser, noe som naturligvis var positivt for kommunen. Uten tilgangen på kraft ville trolig ikke utbyggingen blitt noe av og kommunen ville ikke fått den skatteinngangen som utbyggingen gav. Skatt fra selve kraftverkene og fra alle ansatte bidrar ofte mye i slunkne kommunekasser. Kraftverkskommuner regnes ofte som rike kommuner. I tillegg er det vanlig at utbyggingen medfører at det bygges eller utbedres veier i utbyggingsområdene som kan ha en positiv verdi for lokalbefolkningen. På den tiden var det ikke så mange som vektla at naturen skulle være uberørt, slik det er i dag. Når det gjelder de negative konsekvensene vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med noen i kommunen, da jeg ikke kjenner godt nok til de lokale forholdene. Mvh. Knut Rosvold

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg