Norsk Hydro kjøpte fallrettighetene i Røldalsvassdraget og Suldalsvassdraget i 1950-årene, med sikte på å produsere kraft til et framtidig aluminiumsverk. Hovedutbyggingen foregikk i perioden 1963 til 1968 samtidig med utbyggingen av Hydros aluminiumsverk på Karmøy. Kraftverkene ble fra første stund hovedleverandør av kraft til aluminiumsverket, og kraften ble overført på egne linjer til Karmøy. 

Hydros kraftverk i Røldal-Suldal består av magasiner og sju kraftverk som strekker seg langs Røldals- og Suldalsvassdraget ned til Suldalsvatnet; Middyr, Svandalsflona, Novle, Røldal, Suldal I, Suldal II og Kvanndal kraftverk.

I dag eier Hydro Energi 95,2 % av kraftverkene i Røldal og Suldal, mens Statkraft eier de resterende 4,8 %. Selskapene disponerer kraften fra verkene i samme forhold og har konsesjon fram til 2022. Etter 2022 vil fallrettighetene falle tilbake til staten (ved Statkraft).

Nedbørsfeltet til kraftverkene i Røldal og Suldal er på 793 km² og den samlede magasinkapasiteten er 833 mill. m³. Det største reguleringsmagasinet er Valldalsvatnet, som grenser opp mot Hardangervidda nasjonalpark.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. mai 2015 skrev Elise Ulset

Hei, eg har om dette på skulen og eg lurer på om dykk veit korleis utbygginga av kraftverka har påverka/forandra kommunen(Suldal) både positivt og negativt? :)

Mvh,

Elise

5. mai 2015 svarte Knut A Rosvold

Røldal-Suldal utbyggingen ble igangsatt på grunn av behovet for elektrisk kraft til reising av aluminiumsverket på Karmøy. Det var Norsk Hydro som bygde aluminiumsverket og som også bygde kraftverkene. Utbyggingen ga mange industriarbeidsplasser, noe som naturligvis var positivt for kommunen. Uten tilgangen på kraft ville trolig ikke utbyggingen blitt noe av og kommunen ville ikke fått den skatteinngangen som utbyggingen gav. Skatt fra selve kraftverkene og fra alle ansatte bidrar ofte mye i slunkne kommunekasser. Kraftverkskommuner regnes ofte som rike kommuner. I tillegg er det vanlig at utbyggingen medfører at det bygges eller utbedres veier i utbyggingsområdene som kan ha en positiv verdi for lokalbefolkningen. På den tiden var det ikke så mange som vektla at naturen skulle være uberørt, slik det er i dag.
Når det gjelder de negative konsekvensene vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med noen i kommunen, da jeg ikke kjenner godt nok til de lokale forholdene. Mvh. Knut Rosvold

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.