Réjean Ducharme er en kanadisk franskspråklig forfatter. Selv om deler av forfatterskapet er vanskelig tilgjengelig, nådde Ducharme et stort publikum i Canada gjennom sine visetekster og filmmanuskripter. 

Ducharme var svært mediesky og kom nesten aldri med uttalelser om sine verker eller litterære prinsipper. Hans språk brøt radikalt med tradisjonell fransk, men det var også ulikt joual, den form for muntlig fransk som er mest brukt i Québec. Tekstene hans er fylt av ulike typer språklig lek som bygger på moderne språkfilosofiske teorier. Likeledes fragmenterer han teksten blant annet ved en rekke lån fra tidligere forfattere (intertekstualitet). Hans særegne måte å bruke språket på, gjør det svært vanskelig å oversette tekstene hans. Det finnes en del oversettelser til engelsk, men han er lite oversatt til andre språk.

Ducharmes tekster kretser ofte om tabuemner. Hans fantasi er blitt kalt anarkistisk, og hans bøker har et dypt pessimistisk preg selv om de også rommer sterkt komiske elementer. Hovedpersonene i romanene hans er ofte barn som gjør motstand mot å bli en del av de voksnes verden. Dødsfrykt og dødsdrift er også sterkt fremtredende.

Ducharme fikk sitt gjennombrudd i 1966 med romanen L'avalée des avalés (1966, engelsk "The swallower swallowed") som blant annet ble nominert til Goncourt-prisen. Blant hans andre romaner kan nevnes Le Nez qui voque (1967), L'Océanthume (1968), L'Hiver de force (1973), Va savoir (1994) og Gros mots (1999). Han skrev også skuespill, deriblant det dystre samlivsdramaet Ha ha (1982). 

Selv om deler av forfatterskapet er vanskelig tilgjengelig, nådde Ducharme et stort publikum i Canada gjennom sine visetekster og filmmanuskripter. Han publiserte nesten ikke litterære verker av betydning etter år 2000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.