Réjean Ducharme, kanadisk franskspråklig forfatter. Han er svært mediesky og har nesten aldri kommet med uttalelser om sine egne verker eller sine litterære prinsipper. Hans språk bryter radikalt med tradisjonell fransk, men det er også ulikt joual, den form for muntlig fransk som er mest brukt i Québec. Hans tekster er fylt av ulike typer språklig lek som bygger på moderne språkfilosofiske teorier. Likeledes fragmenterer han teksten blant annet ved en rekke lån fra tidligere forfattere (intertekstualitet). Hans særegne måte å bruke språket på, gjør det svært vanskelig å oversette tekstene hans. Det finnes en del oversettelser til engelsk, men han er lite oversatt til andre språk.

Ducharme kretser ofte om tabuemner; hans fantasi er blitt kalt anarkistisk, og hans bøker har et dypt pessimistisk preg selv om de også rommer sterkt komiske elementer. Hovedpersonene i romanene hans er ofte barn som gjør motstand mot å bli en del av de voksnes verden. Dødsfrykt og dødsdrift er også sterkt fremtredende.

Ducharme fikk sitt gjennombrudd i 1966 med romanen L'avalée des avalés (1966, eng. overs. "The swallower swallowed") som  blant annet ble  nominert til Goncourt-prisen. Blant hans andre romaner kan nevnes Le Nez qui voque (1967), L'Océanthume (1968), L'Hiver de force (1973), Va savoir (1994) og Gros mots (1999). Han har også skrevet skuespill, deriblant det dystre samlivsdramaet Ha ha (1982). Selv om deler av forfatterskapet er vanskelig tilgjengelig, har Ducharme nådd et stort publikum i Canada gjennom sine visetekster og filmmanuskripter. Han har knapt publisert litterære verker av betydning etter år 2000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.