Plassering
Mississippi.
Mississippi, forkortet MS og Miss., er en delstat i USA, som ligger øst for Mississippielvens nedre løp, og grenser i nord til Tennessee, i øst til Alabama, i sør til Mexicogolfen, og i vest til Louisiana og Arkansas. Mississippi har et areal på 125 444 km2 og har 2 961 279 innbyggere (US Census, 2020). Hovedstad og største by er Jackson.
Mississippi blir ofte kalt The Magnolia State, 'Magnoliastaten', etter magnoliatreet, som er meget utbredt i delstaten.
Mesteparten av delstaten er lavland (høyeste punkt: 246 moh.). Den vestlige delen tilhører Mississippis elveslette, for øvrig ligger delstaten på Golfkystsletta og bakkelandet innenfor. Den nordvestlige delen har avløp gjennom Mississippis bielv Yazoo. Mot sør renner Pearl River og Pascagoulaelven. Opptil fem meter høye diker beskytter Mississippis lave elveslette mot oversvømmelser.
Klimaet er fuktig subtropisk. Vicksburg har 9 °C i middeltemperatur for januar, 27 °C for juli; årlig nedbør er ca. 1300 mm. 55 prosent av arealet er skogkledd (gullfuru, løvtrær), 35 prosent dyrket mark.
Folketallet har vist liten vekst siden 1930-årene. I perioden 1980–1990 vokste folketallet med 2,09 prosent årlig, i 2000–2004 med to prosent årlig (mot landsgjennomsnittet på 4,3 prosent). Av innbyggerne regnes 56 prosent som hvite, 38 prosent som svarte og 3,5 prosent hispanic eller latino (US Census, 2020). Andelen svarte avtok i mange år grunnet utvandring nordover (1900: 58,5 prosent svarte), men i senere år har andelen stabilisert seg. Mississippi er blant de minst urbaniserte av USAs delstater, og bare 48 prosent av befolkningen bodde i byer og bymessige strøk i år 2000. Størst er hovedstaden Jackson med 153 701 innbyggere (US Census, 2020).
Mississippi sender to senatorer og fire representanter til kongressen.
Mississippi stod i 2021 for 0,53 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var 36. mest av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).
Inntil nylig var Mississippi en av de minst industrialiserte delstatene i USA, og jordbruket er fremdeles viktigste næringsvei. Bomullsproduksjonen overgås bare av Texas og California, men soyabønner har i dag en større produksjonsverdi. Deretter følger husdyrprodukter, mais, jordnøtter, ris, sukkerrør og søtpoteter. Ved Golfkysten fanges det en del reker og østers.
Nesten hele mineralproduksjonen består av olje og naturgass. Industrien består mest av foredling av jord- og skogbruksprodukter, blant annet tekstil-, møbel-, næringsmiddel- og transportmiddelindustri samt kjemiske og petrokjemiske anlegg.
Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Mississippi på 3,8 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 4,7 prosent året før og toppnoteringen på 15,4 prosent i april 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).
De første menneskene kom til området vi i dag kjenner som Mississippi for rundt 12 000 år siden. Dette var nomadiske jegere og sankere som fulgte vandringene til store dyr som bison og mastodonter.
En rekke amerikanske urfolk har hatt tilhold her. I perioden fra 1500-tallet til 1800-tallet kjenner man til 21 ulike urfolksgrupper. De tre mest kjente blant dem var Choctaw, Chickasaw og Natchez. Sistnevnte, og en rekke andre mindre grupper, ble tilnærmet utryddet etter forfølgelse og krig mot europeiske styrker. Da europeerne ankom bestod Mississippi-området av rundt 37 000 mennesker fra urfolksgrupper. Rundt år 1750 var dette antallet halvert som følge av europeisk inntreden. Flere urfolk ble omplassert til reservater i Oklahoma i 1830-årene. Historikere tenker seg at Choctaw-stammen er den eldste med røtter tilbake til 1500-tallet. Denne folkegruppen er den eneste statlig anerkjente og teller rundt 11 000 medlemmer.
Spanieren Hernando de Soto kom til Mississippi-området som første europeer i 1539, men han gjorde ikke noe forsøk på å kolonisere landet. I 1682 tok René Robert Cavelier de La Salle det formelt i besittelse for den franske kongen og kalte det Louisiana etter Ludvig 14. I 1699 anla franskmennene den første kolonien i Mississippi, som var en del av Louisiana, til alt land øst for elven 1763 ble avstått til Storbritannia. I 1817 ble Alabama skilt ut, og Mississippi ble opptatt som stat med de nåværende grenser.
Økonomien baserte seg for en stor del på bomullsplantasjer, og Mississippi ble en av de mest utpregede slavestatene, som under den amerikanske borgerkrigen var en del av Sørstatskonføderasjonen. Segregering mellom svarte og hvite var allment praktisert helt frem til 1960-årene. Mississippi har den høyeste prosentandelen svarte i USA, etter forbundsdistriktet District of Columbia. Delstaten har en tragisk rasefortid, og ytet aktiv motstand mot avskaffelsen av raseskillet i 1950- og 1960-årene. Først i 1995 ratifiserte den det 13. grunnlovstillegget, som opphevet slaveriet i 1865.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.