Quetzaltenango er Guatemalas nest største by i folketall såvel som økonomisk tyngde og hovedstad i provinsen av samme navn, med cirka 900 000 innbyggere (2018). Den ligger strategisk til i en vid, fruktbar dal mellom en vulkankjede i sør og det sentrale høylandet i nord, cirka 200 km vest for hovedstaden Guatemala by og 100 km fra grensa til Mexico. Lokalt brukes ofte byens mayanske navn Xe Lajuj eller Xelajú, eller bare Xela [shelah] i kortform.
Quetzaltenango
Guatemalas nest største by Quetzaltenango har en lang historie med ambisjoner om å være noe mer enn en provinsby. I 1838 erklærte byen og dens omland seg som Mellomamerikas sjette republikk under navnet Estado de los Altos. Uavhengigheten var også en liberal protest mot de konservative partiet i hovedstaden. To år etter vant de konservative byen tilbake med støtte fra landets overveiende konservative mayabefolkning.
Mer enn halvparten av befolkningen i Quetzaltenango er mayaer, og byen kalles derfor Guatemalas maya-hovedstad.
Historie
Teateret i Quetzaltenango.
Quetzaltenango har en tusenårig historie som sete for handel og politisk makt. På 1300-tallet ble den erobret fra mam-mayaene og innlemmet i det ekspanderende k'iche'-imperiet. Stedets opprinnelige navn, Xe Lajuj Noj', det vil si «under ti visdom» forteller at det lå rett under et alter viet til en viktig dag i maya-kalenderen (tzolkin). Til markedet kom også kjøpmenn fra Mexico for å hente fjær fra ketsal-fuglen; aztekerne kalte byen Quetzaltenango eller ketsal-fuglens sted.
Etter erobringen av Mexico i 1521 sendte conquistadoren Hernán Cortés sin nestkommanderende Pedro de Alvarado sørover for å erobre Guatemala. I februar 1524 møtte Alvarado k'iche'-rikets fremste hærførere rett utenfor Quetzaltenango og vant en avgjørende seier. Blant dem som ble drept var Tecún Umán, sannsynligvis en av rikets fire regenter og barnebarn av rikets hersker K'iqab' (u mam betyr «barnebarn av» på k'iche'). I 1960 ble Tecún Umán utropt til nasjonalhelt i Guatemala og portrettet hans preger landets pengesedler.
Omgitt av rikt jordbruksland ble byen i løpet av kolonitiden landets nest største spanske bosetning og dessuten sentrum for mye av den liberale opposisjonen mot kolonimyndighetene i Guatemala by. I en kort periode (1838–1840), da krigene mellom liberale og konservative raste som verst i Mellom-Amerika, erklærte Quetzaltenango seg som en egen stat under navnet Estado de Los Altos (Høylandsstaten). Uavhengigheten ble kortvarig, men lever videre i form av et selvbilde som en liberal og kosmopolitisk by i kontrast til en konservativ hovedstad.
Med bakgrunn i dyrking av kaffe og bomull i områdene ned mot kystsletten sør for byen, samt utbygging av vannkraft, vokste det fra rundt år 1900 fram en betydelig industri. Rikdommen herfra er stadig synlig i byens nye, staselige sentrum i nyklassisk stil og ikke minst et stort og vakkert teater. Praktbyggene ble reist etter at byen ble sterkt skadet av jordskjelv og vulkanutbrudd i 1902. Ødeleggelsene ga også anledning til å utvide byen og anlegge brede avenyer og parker nord og vest for det gamle senteret. Her vokste det også fram også en moderne skole- og universitetsby.
I 1930 ble det bygget en elektrisk jernbane ned til kysten (Ferrocarril de Los Altos), men etter bare tre års drift ble den nedlagt på grunn av hyppige leirskred.
Spesielt for Quetzaltenango er hvordan den lokale k'iche'-overklassen også etter uavhengigheten beholdt sin stilling som en viktig del av byens politiske og kulturelle elite. På 1980- og 1990-tallet vokste Guatemalas første moderne urfolksbevegelse fram i dette miljøet. I 1995 ble Rigoberto Quemé Chay valgt til ordfører for maya-listen Xel-Jú.
Borgerkrigen på 1980-tallet berørte byen relativt lite utover almen økonomisk stillstand. I takt med framveksten av en servicebasert økonomi i Guatemala etter krigen har Quetzaltenangos økonomi vokst sterkt. Veksten henger ikke minst sammen med modernisering og utvikling av mayabygdene i regionen. Stadig større deler av varehandel og vareproduksjon er nå på mayanske hender og stadig flere mayaer deltar i administrasjon, skole og helsevesen.
Som sentrum i Guatemalas mayadominerte høyland har byen en stor og viktig turistnæring. Det finnes også en rekke språkskoler der ungdom fra hele verden lærer spansk.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.