Québec er en provins i Canada, den største og nest folkerikeste med nærmere 25 prosent av landets befolkning. Den omfatter områdene rundt nedre del av Saint Lawrence River og 80 prosent av Labradorhalvøya, Gaspéhalvøya og øyene Anticosti og Îles de la Madeleine i Saint Lawrencegulfen. Provinsen grenser til provinsene Ontario i vest, USA i sør, New Brunswick i sørøst og Labrador and Newfoundland i nordøst, og avgrenses i nord av James Bay, Hudson Bay, Hudson Strait og Ungava Bay. Arealet er på 1 542 056 km2, hvorav 1 356 790 km2 er landareal, med 8 356 851 innbyggere (2017). 15,5 % av totalarealet er ferskvann.

Canadas to største byer, Montréal og Québec, ligger i Québec. Hovedstaden i provinsen er Québec. 

Nesten hele arealet hører til det laurentiske grunnfjellsplatå, et bølgende peneplan som fikk sin form etter isskuring og forvitring fra mange tusen år tilbake. Her finnes svært mange innsjøer og elver. Største innsjø er Lac Mistassini, 2335 km2.

Jordsmonnet består for det meste av morene. Sørkanten av grunnfjellsskjoldet er hevet og danner en brattkant ovenfor Saint Lawrence-senkningen som dekker et område på nesten 40 000 km2. Her består jordsmonnet av sand og leire. Appalachene når fra Eastern Townships øst for Montreal til halvøya Gaspé, et område på over 104 000 km2. På Gaspé er funnet betydelige mengder fossiler fra devon. Det er etablert et parkanlegg omkring funnstedet, Migusha Park, som står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Québecs høyeste punkt er i fjellkjeden Monts Torngat mot grensen til provinsen Newfoundland and Labrador. Grensetoppen Mont d'Iberville/Mount Caubrick når opp i 1652 meter over havet.

Klimaet er kontinentalt med kalde vintrer og relativt varme somrer. Sporadiske temperaturer på mer enn 30 °C, sammen med høy luftfuktighet, kan gi nesten tropiske tilstander om sommeren. Årlig nedbør ligger rundt 1000 mm og faller jevnt hele året.

Befolkningen er svært ujevnt fordelt med 80 % som bor langs breddene av Saint Lawrence River, fra Montreal til byen Québec. Montreal-regionen har alene 50 % av befolkningen (2016). Det meste av det nordlige Québec befolkes kun av urbefolkningsgrupper som bor i små isolerte lokalsamfunn spredt rundt kysten. Québec er kjerneområde for den franske kulturen i Nord-Amerika. 78,1 % av befolkningen har fransk som morsmål, 7,7 % engelsk og 14,2 % andre språk (2011). 5 % av befolkningen bruker både engelsk og fransk som arbeidsspråk (2001). Grunnet innvandring har andelen av befolkningen med hel-franske røtter minsket sin relative betydning. Québec har likevel mottatt relativt færre innvandrere sammenlignet med provinsene lenger vest. De fleste av de ikke-fransktalende bor i Montreal-området. 86,6 % av befolkningen er katolikker (2011).

79 400 identifiserer seg som tilhørende urbefolkningen premières nations (First Nations), hvorav 51 100 som nordamerikanske indianere, 15 900 som métis og 9500 som inuiter (2001). Den indianske befolkningen fordeler seg på 10 registrerte folkegrupper. De største er innu-folket som bor langs nordbredden av Saint Lawrencegulfen, cree-folket som bor ved James Bay og i innlandet nordvest for Lac St. Jean, mohawk-folket som bor nær Montreal, algonquin-folket som bor nordvest for Ottawa og Micmac-folket som bor på Gaspéhalvøya. Québecs inuiter teller 1/5 av Canadas totale inuitbefolkning. I Québec har de som bor lengst i nord fått utskilt et eget område som kalles Nunavik. 84 % bor i byer og tettsteder: De største byregionene er Montreal (4,1 mill. i 2016), Québec (800 216 i 2016), Sherbrooke (140 628 i 2001) og Saguenay (157 790 i 2014).

Québec er den eldste og største av Canadas provinser og et sentrum for fransk kultur i Nord-Amerika. Provinsen var under navnet Nouvelle France (Ny-Frankrike) fransk koloni 1603–1763, britisk provins under navnet Lower Canada 1791–1867 og deretter provins under betegnelsen Québec. Byen Québec ble grunnlagt av Samuel de Champlain 1608; okkupert av engelskmennene 1629–32. Etter mislykte angrep 1690 og 1711 inntok general James Wolfes britiske soldater Québec 1759 etter sin seier over den franske general Louis-Joseph de Montcalm. Byen Québec har avtatt i nasjonal betydning i sammenligning med Montreal siden midten av 1800-tallet.

Siden 1960-årene har Québec opplevd en gjenoppblomstring av fransk-kanadisk patriotisme; ikke minst i forbindelse med Frankrikes president de Gaulles besøk i Montreal 1967, da han uttalte sine berømte ord: «Leve det frie Québec!» Provinsen har flere ganger truet med å forlate unionen. Den føderale regjeringen har ved flere tiltak forsøkt å komme Québec i møte uten å lykkes.

Separatismen ble ytterligere styrket etter delstatsvalget 1990, da det nystartede separatistpartiet Bloc Québecois kom inn i parlamentet under ledelse av Lucien Bouchard. I 1991 la den québecske regjeringen frem krav overfor sentralregjeringen om kontroll over så store deler av de statlige oppgaver at det i praksis ville være et brudd med unionen. Høsten 1995 var det folkeavstemning i Québec om full løsrivelse fra Canada, der det ble praktisk talt dødt løp: separatistene fikk 49,44 % av stemmene, mens det ble knapt flertall for fortsatt å tilhøre Canada (50,56 %). Avstemningsresultatet, der bare 52 000 stemmer av 4,67 millioner avgjorde, viste et klart flertall for løsrivelse blant de fransktalende, mens flertallet ble sikret av de engelsktalende og urbefolkningen.

Separatistlederen Lucien Bouchard var statsminister i Québec 1996–2001. Ved valget 2003 mistet Bloc Québecois flertallet i delstatsparlamentet, noe som har økt sjansene for at Québec fortsetter i unionen. I 2006 godkjente den canadiske nasjonalforsamling "les Québécois" (ikke provinsen Québéc) som en nasjon innenfor et samlet Canada. Det er mye diskusjon om hva dette innebærer.

Siden 2014 er føderalisten Philippe Couillard statsminister i Québec.

Langs St. Lawrence River ligger et frodig jordbrukslandskap hvor det produseres melk og melkeprodukter, flesk, egg, frukt, grønnsaker og lønnesirup. Rundt 40 prosent av landarealet er produktiv skog. I Québec produseres en betydelig del av Canadas tremasse og papir.

Québec har betydelige vannkraftressurser; medomkring 40 prosent av Canadas kraftproduksjon. Større mengder eksporteres til USA. Vannkraften produseres hovedsakelig ved to større vannkraftverkskomplekser: La Grande ved James Bay og Manicouagan i det østlige Québec. Québec er en av verdens ledende produsenter av metaller og mineraler. Det brytes gull, jernmalm, titan, asbest, kobber, sink og sølv. Industriproduksjonen nyter godt av billig vannkraft. Hovedvekten ligger på treforedling, metallindustri og kjemisk industri. Québec er også en storprodusent av flydeler, legemidler og informasjonsteknologi.

Debatten om mulig separatisme førte imidlertid til at mange store selskaper flyttet sine hovedkontorer til Toronto. Québecs økonomi led som følge av dette, og Québec har i dag et BNP per innbygger som ligger lavere enn gjennomsnittet i Canada. Byen Québec og Montreal er blant Nord-Amerikas mest attraktive turistmål, og Laurentian Mountains er et av Nord-Amerikas største skisentre. Montreal er sete for både multimediabedrifter, kunnskapsbedrifter og ulike show- og underholdningsselskaper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.