Qazvin

Qazvin er knyttet til motorvei og jernbane til storbyene Teheran og Tabriz, og har vei til Hamadan og Det kaspiske hav. Industrien omfatter hovedsakelig tekstilproduksjon, jordbruksproduksjon og fremstilling av elektronikkutstyr. Byen har også flere universiteter og skoler.

Qazvin ble grunnlagt cirka år 250 av den persiske kongen Shahpur 1. Fra 700-tallet ble byen et regional islamsk senter og spilte en viktig rolle i utbredelsen av islam. Befolkningsveksten skal likevel ha blitt begrenset av mangel på vanntilgang, noe som førte til at Qazvin fortsatte å være en av de mindre byene i regionen.

Under safavidene (1501–1736) var Qazvin hovedstad i rundt 50 år fra 1524, og byen ble utbygget og militært forsterket. I denne perioden ble den utsatt for flere angrep, blant annet fordi den grenset andre riker i nord. I 1598 ble hovedstaden flyttet til Isfahan, og deretter mistet byen gradvis sin posisjon som maktsenter. Qazvin ble igjen et regionalt handelssenter fra rundt 1796 under den iranske kongen Agha Muhammad Khan.

På 1900-tallet har Qazvin vært senter for flere nasjonalistiske opprør i Iran. Etter lang tid med misnøye med britisk og russisk innblanding, ble byen fra 1909 styrt av en nasjonalistisk bevegelse. I 1921 var byen startpunktet for statskuppet som førte Reza sjah Pahlavi til makten i Iran, noe som ble begynnelsen på Phalavi-dynastiet (1925–79). Under den islamske revolusjonen i 1979, oppstod det sammenstøtet mellom lokalbefolkningen og det iranske militæret i byen.

• Irans geografi
• Irans befolkning
• Irans historie
• Økonomi og næringsliv i Iran