Lagringsmedium er en enhet eller et system for lagring av data. Lagringsmedier kan karakteriseres ut fra funksjon, egenskaper, teknologi og pris. Tidligere var begrepet datalager mye benyttet, og var stort sett synonymt med fysiske enheter lokalt på maskinen, men i dag er for eksempel skylagring like aktuelt.

Faktaboks

Også kjent som

datalager, lagringsenhet, hukommelse og dataminne

Lagringsmedium kan i dag skilles i tre ulike typer:

  • Lokale lagringsenheter
  • Nettverkslagring
  • Skylagring

Lagringsmedium er en fellesbetegnelse på alle steder der man kan lagre informasjon. En undergruppe av disse er lagringsenhet som henspeiler på fysiske enheter og komponenter.

Lokale lagringsenheter

Lokale lagringsenheter er fysiske lagringsmedier som er en del av eller direkte koblet til en datamaskin. Typiske eksempler er harddisker (HDD), solid state drives (SSD) og optiske disker. Noen typer lokale lagringsenheter kan koples til og fra, typiske eksempler er minnepinne og ekstern disk.

Også interne deler av en datamaskin som cache (hurtigbuffer) og arbeidsminne omtales som lagringsmedium. I noen sammenhenger skilles det tydelig mellom lagringsmedium for mer permanent lagring og minne som et temporært arbeidslager, mens i andre sammenhenger omtales minne som en form for lagringsmedium.

Nettverkslagring

Nettverkslagring består av servere eller spesialiserte lagringsenheter plassert på lokalnettet. En vanlig type er NAS-enheter (nettverkstilsluttet datalager).

Skylagring

Ved skylagring foregår lagringen på eksterne servere og infrastruktur som er driftet av tredjepart. Dropbox, Google Drive og OneDrive er noen eksempler på slike.

Egenskaper

Lese- og skrivehastighet

Angir hvor hurtig et medium kan skrives eller leses. Lese- og skrivehastighet oppgis i for eksempel kBps, MBps eller GBps. Skrivehastigheten kan være mindre enn lesehastigheten for en del medier.

Feil, beskyttelse og feilhyppighet

En må kunne stole på at lagrede data leses slik de ble skrevet. De aller fleste lagringsmedier har derfor en mekanisme for å oppdage feil. En slik enkel mekanisme er paritet.

Ett steg videre er feilkorrigerende koder. Avhengig av styrken på den feilkorrigerende koden kan den rette enkelt- eller dobbeltfeil. Feil som ikke kan korrigeres er fatale på den måten at skrevne data ikke er lesbare.

Feilhyppighet (fatale feil) måles i MTBF (mean time between failure), gjennomsnittlig tid før feil. For magnetisk disk er typisk MTBF mellom 300 000 og 1 200 000 timer. Det forutsetter gunstige omgivelser: romtemperatur, ren luft, ikke rystelser eller høy fuktighet.

Levetid

Hvor lang tid det tar før en bør skrive data over til et nytt medium, måles i år. Data bør skrives om i god tid før mediet får for stor feilsannsynlighet. Et nytt mål for levetid, nemlig antall skrivinger, er relevant for flashbaserte lagre.

Effektforbruk

Trenger lageret tilførsel av energi for å oppbevare data og hvordan er effektbehovet når data skrives eller leses? Begge oppgis i watt per enhet.

Lagringskapasitet og -tetthet

Lagringskapasitet gir uttrykk for hvor mye data en enhet kan lagre, typisk er MB, GB eller TB (megabyte, gigabyte og terabyte).

Lagringstetthet sier noe om plassbehovet til lagringsenheten, og kan måles i for eksempel GB per kvadrattomme.

Teknologi

Mange teknologier er prøvd ut for å finne funksjonelle lagringsmedium, og det forskes i dag på flere former for alternativ datalagring. For lagertyper som er i bruk i dag, kan en si at de hurtigste lagrene er rent elektroniske. Elektromekaniske enheter blir langsomme på grunn av mekaniske komponenter. Teknologien er likevel konkurransedyktig fordi lagringskapasiteten er stor og fordi kostnadene per byte lagret er lave.

Pris

Generelt er små og hurtige enheter dyre per lagret enhet, kr/GB. Et annet fremtredende trekk ved pris er at den endrer seg over tid. Det skyldes en kontinuerlig teknologiforbedring. Volumprisen (kroner per lagret byte) på magnetisk disk har i gjennomsnitt sunket med en faktor 0,6 per år, det vil si at årets pris er 0,6 ganger forrige års pris, siden 1982.

Årstall 1982 1992 2002 2012 2022
Kroner per GB 1 600 000 13 429 113 0,95 0,0079

Nederste linje i tabellen viser antall norske kroner per GB for magnetisk disk når reduksjonsfaktoren fra et år til neste er 0,62. Prognosen var at diskplass i 2022 ville koste kroner 7,90 per terabyte basert på 2012-tallet. I 2023 koster hver terabyte på magnetisk disk rundt 300 kr. Det har altså vært en sterk utflating i prisreduksjonen.

Ulike typer lagringsmedium

De forskjellige lagringsmedium er beskrevet i egne artikler. Nedenfor er artiklene gruppert etter viktige egenskaper:

Elektronisk flyktige lagringsmedium, må ha strømtilførsel for å holde på data:

  • RAM – Random Access Memory, adresserbart lager, fellesbetegnelse.
  • SRAM – statisk RAM, statisk betegner teknologien.
  • DRAM – dynamisk RAM, dynamisk betegner teknologien.

Varige elektroniske lagringsmedium, innholdet holder seg uten strømtilførsel:

  • ROM– Read Only Memory. Skrives når mediet produseres. Kan bare leses etterpå.
  • PROM – programmerbar ROM, kan programmeres én gang (etter at det er produsert)
  • EPROM – erasable PROM, kan programmeres flere ganger, må slettes først.
  • EEPROM – electronic EPROM
  • FLASH en variant av EEPROM, lagringselementet i minnepinner, minnekort og SSD
  • Kjernelager – hvert bit er en magnetkjerne (core)

Elektromekaniske lagringsmedium:

Ikke-adresserbare lagringsmedium

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg