Pío Baroja var en spansk romanforfatter av baskisk ætt som tilhørte 1898-generasjonen. Han grupperte selv sine tallrike romaner i trilogier og i serien Memorias de un hombre de acción (20 bind, 1913–1922, Et handlingsmenneskes erindringer).
Blant hans beste trilogier er Tierra vasca: La casa de Aizgorri (1900), El mayorazgo de Labraz (1903) og Zalacaín el aventurero (1909). La lucha por la vida (1904) skildrer Madrids slum. Barojas mest kjente roman er den filosofiske og delvis selvbiografiske El árbol de la ciencia (1911). Memorias de un hombre de acción (1918–1935) er historien om en liberal konspirator fra 1800-tallet.
Med sine skildringer av eventyrere og omstreifere kan hans romaner sies å være en fortsettelse av den pikareske sjangeren. Han trodde på handlingen som livsprinsipp, men ofte blir handlingen i romanene bare en rekke spennende opplevelser, og heltene er mislykte individer som ikke kan tilpasse seg samfunnet. Han inntok en opposisjonell holdning til alle vedtatte og overleverte verdier. Stilen er en protest mot retorikken, ofte skjødesløs, men likevel skarp og klar. Baroja er en utpreget forteller, selv om komposisjonen ofte er løs.
Et par av hans romaner er oversatt til norsk: La feria de los discretos (1905; på norsk De gløgges Eldorado, 1927) og Camino de perfección (1902; på norsk En svermers botsgang, 1929).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.