Pyrenéhalvøya

Pyrenéhalvøya var forholdsvis lite berørt av de store ismassene som dekket mesteparten av Europa under istiden. De eldste spor av mennesker er derfor tidlige.

De store hulene Castillo og Morin i Nord-Spania har bosetningslag som har vært viktige for rekkefølgen av de paleolittiske kulturfasene. Fra Magdalénien-tiden finnes en rekke praktfulle hulemalerier av dyr. Maleriene fra Altamira-grotten er blant de mest kjente. Helleristninger av skjematisk type kjennes fra både eldre og yngre steinalder. De finnes for eksempel i de store steinbygde kollektivgravene (megalittgraver). Flere tusen slike gravminner er kjent, og de utgjør de mest karakteristiske forhistoriske minnene på halvøya. De eldste megalittgravene er minst 6000 år gamle.

I yngre steinalder/kobberalder fantes fire ulike kulturgrupper på halvøya: den sentrale, den vestlige eller portugisiske megalittkulturen, den sørøstlige eller Almería-gruppen og den pyreneiske megalittkulturen, som først kjennes fra slutten av perioden.

Almería-gruppen kjennetegnes blant annet av landsbyer. Los Millares er en av disse. Denne landsbyen, som ble utgravd omkring 1900, var omgitt av en borgmur med fire befestede fort. Utenfor muren fantes en stor gravplass med flere hundre ganggraver. De yngste funnene fra denne byen består av klokkebegerkeramikk. Denne keramikken er karakteristisk for en fase i europeisk kulturhistorie (se klokkebegerkultur). Denne arkeologiske kulturen er karakterisert ved keramikken, kobberdolker, håndleddsbeskyttere benyttet av bueskyttere og av en spesiell pilespisstype. Trolig har klokkebegerkulturen oppstått på Pyrenéhalvøya og så spredt seg over store deler av Europa.

Grunnlaget for de rike kobberalder- og bronsealderkulturene på halvøya er de store forekomstene av kobber og tinn som finnes der. Fra eldre bronsealder kjennes landsbyen El Argar, som lå på en åstopp i Almería. Byen, som var bosatt i perioden 1800–1000 fvt., har hatt rektangulære hus. Relativt lite er imidlertid kjent fra disse, og kulturen kjennes best fra undersøkelsen av rundt 950 graver. Befolkningen har stått i handelskontakt med Hellas.

Jernalderen startet omkring 650 fvt. Denne perioden er karakterisert av kontakt med land rundt Middelhavet, men også av påvirkninger av keltisk kultur. Trolig har det skjedd en innvandring av keltiske stammer, og Hallstatt- og La Tène-impulser kan etterspores i så vel gravskikk som våpen og smykker. Langs middelhavskysten ble imidlertid nykommerne gradvis assimilert av den kulturen som oppstod under de sterke fønikiske og greske påvirkningene. Den såkalte Castro-kulturen i Sør-Portugal viser sterke påvirkninger fra Hellas og Karthago. Fra den iberiske kulturen i det sørøstlige Spania og Andalucía kjennes flere templer som viser tydelig gresk innflytelse. Bymuren rundt Tarragona i Catalonia, «den kyklopiske mur», viser greske trekk ved byggeskikken. Påvirkning fra arkaisk gresk kunst kan også påvises. I det samme området er det dessuten gjort mange funn av greske importgjenstander.

Gjennom opprettelsen av fønikiske, greske og karthagiske handelsstasjoner, og den senere romerske erobringen av landet, ble Pyrenéhalvøya mer kjent gjennom historiske kilder.