Faktaboks

Ptolemaios 1. Soter
Ptolemaios I Soter

Ptolemy I Soter

Født
367 fvt.
Død
282 fvt.
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Ptolemaios 1 Soter
Byste av Ptolemaios 1 Soter fra 200-tallet fvt., oppbevares i Musée du Louvre, Frankrike.
Av .

Ptolemaios 1. Soter var en general under Aleksander den store som ble satrap (stattholder) og senere konge i Det gamle Egypt fra 323 til 285 eller 284 fvt. Ptolemaios var den første herskeren i det ptolemeiske dynastiet som satt med makten i Egypt i nesten 300 år.

General under Aleksander den store

Ptolemaios ble født omtrent 367–366 fvt. og var sønn av den makedonske adelsmannen Lagos.

Ptolemaios var barndomskamerat av Aleksander den store og ble senere general og én av Aleksanders syv livvakter. Ptolemaios kjempet sammen med Aleksander mot Perserriket og fikk følge Aleksander da han besøkte oraklet til Zevs-Amon i Siwa-oasen vest for Egypt.

Satrap i Egypt

Da Aleksander døde i Babylon i 323 fvt., ble imperiet oppdelt i mindre enheter (satrapier), mens generalen Peridikkas ble imperiets regent og øverste leder. Ptolemaios ble satrap i Egypt, hvor han snart fjernet den andre satrapen, Kleomenes.

Krigene mellom diadokene

Det oppstod raskt strid mellom Aleksanders etterfølgere (diadoker) om styringen av imperiet. På den ene siden stod de som ønsket å holde imperiet samlet. Dette var først og fremst Peridikkas og senere Antigonos 1. og sønnen hans, Demetrios. På den andre siden stod separatister som ønsket å bygge sine egne riker, deriblant Ptolemaios.

Ptolemaios klarte å rane til seg Aleksanders lik mens det ble fraktet fra Babylon til Makedonia. Liket var et viktig maktsymbol, og Ptolemaios fraktet det til Egypt og fikk det begravet i Memfis og senere i Alexandria. Dette utløste den første av flere kriger mellom diadokene.

Egypt ble forsøkt invadert to ganger i løpet av disse krigene, først av Peridikkas i 321 fvt., deretter av Antigonos i 306 fvt. I 301 fvt. ble Antigonos slått, og dette betydde at separatistene kunne holde fram med å styrke sine egne riker. Ptolemaios klarte å få kontroll over Kyrenaika, Kypros og deler av Syria. Spørsmålet om herredømmet over Syria skulle gi opphav til flere kriger mellom senere ptolemeere og etterkommerne etter Selevkos 1., grunnleggeren av det selevkidiske riket.

I løpet av krigene fikk Ptolemaios tilnavnet Soter («frelseren») etter å ha støttet Rhodos mot et angrep fra Demetrios.

Konge av Egypt

Mynt av Ptolemaios 1.

Ptolemaios 1 Soter framstilt som hellenistisk konge på mynt. Mynten oppbevares i Altes Museum Berlin.

Av /Altes Museum Berlin.
Lisens: CC BY 3.0

I 306 fvt. lot Antigonos seg utrope til konge. Flere av diadokene, inkludert Ptolemaios, fulgte eksemplet hans. Ptolemaios ble både konge (basileus) i hellenistisk tradisjon og egyptisk farao. Som hellenistisk konge ble han framstilt i gresk stil, blant annet på mynter. Som farao fikk han tradisjonelle egyptiske kongetitler og ble avbildet i egyptisk stil på relieffer.

Byggverker og kongelige bedrifter

Faros

Faros. Fyrtårnet ved innløpet til Alexandrias havn slik man kan tenke seg at det så ut i antikken. Lysstyrken var antakelig ikke så stor som tegningen gir inntrykk av.

Av /Store norske leksikon ※.

Ptolemaios bygde videre på faraoniske tradisjoner ved å utvide egyptiske templer. Ved Kom Abu Billo i Nilens delta er det funnet rester av et tempel til gudinnen Hathor og flere steinblokker med relieffer av Ptolemaios.

Ptolemaios flyttet hovedstaden fra Memfis til den nyanlagte byen Alexandria. Dette gjorde han allerede som satrap i 311 fvt. Dette var et viktig grep for å knytte Egypt tettere sammen med Middelhavet og den hellenistiske verden. Viktige byggverker og institusjoner som fyrtårnet på Faros og biblioteket i Alexandria ble trolig planlagt allerede under Ptolemaios’ regjeringstid.

Ptolemaios skrev også et historisk verk om Aleksander den store. Dette er gått tapt, men det var hovedkilde for historikeren Arrianos.

Familie og etterfølger

Ptolemaios hadde hele tre ektefeller. Én av dem var Eurydike, datter av en av diadokene. Med henne fikk Ptolemaios flere barn. Senere tok han en makedonsk kvinne, Berenike 1., til hustru. Med henne fikk Ptolemaios blant andre en sønn, Ptolemaios 2., og en datter, Arsinoe 2.

Ptolemaios 2. ble etter hvert gjort til arving. Fra 285 eller 284 fvt. fungerte Ptolemaios 2. som regent fram til Ptolemaios 1. døde rundt 283–282 fvt., omtrent 84 år gammel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hölbl, Günther (2001). A history of the Ptolemaic Empire. London og New York: Routledge
  • Shaw, Ian, redaktør (2000). The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford: Oxford University Press

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg