Faktaboks

Protan
Offisielt navn
PROTAN AS
Etymologi

Sammenstilling av produkter og tang.

Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Lier
Daglig leder
Erik Øyno
Styreleder
Lars Ivar Røiri

Protan AS er en norsk familieeid bedrift, som produserer plastbelagte tekstiler, membraner, ventilasjonsrør og takbelegg. Protan har hovedkontor i Lier og produksjon i Drammen, Sverige og Polen.

Historikk

Protan har røtter tilbake til 1939, da Haakon Kierulf begynte å lage redningsvester. Under andre verdenskrig ble virksomheten (A/S Spesialimpregnering) endret til produksjon av erstatningsprodukter med innblanding av tang og tare, fra 1942 under navnet Protan. Snart satset Kierulf på fremstilling av rent alginat, et fortykningsmiddel med anvendelse i blant annet næringsmidler og legemidler.

Etter krigen vokste denne virksomheten sterkt med stor eksport, men daværende Protan & Fagertun hadde også plastproduksjon, blant annet gulvbelegg. I 1981 ble firmanavnet igjen Protan.

Protan var i 1980-årene verdens nest største alginatprodusent med flere norske fabrikker og datterselskaper i utlandet. I 1989 ble selskapet overtatt av Norsk Hydro, som delte Protan i tre. Alginatvirksomheten, den største, ble innlemmet i Hydros legemiddelselskap Pronova, mens plastvirksomheten ble kjøpt av ledelsen og utskilt som Protan AS. Det samme skjedde med virksomheten innen brannsikring; Firesafe AS.

Hydro solgte i 1999 alginatvirksomheten til det amerikanske kjemikonsernet FMC Corporation, som fremdeles har produksjon i Norge under navnet FMC BioPolymer, blant annet tråling etter tare i Haugesundområdet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Protan
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
22.230 Produksjon av byggevarer av plast

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg