Utmarksområde som er privateid, der andre eiendommer har rett til allmenningsbruk (f.eks. beiterett, jaktrett, fiskerett, seterdrift, brensel til husbehov). Betegnelsen privatallmenning brukes om slike områder der den bruksberettigede ikke har del i eiendomsretten, eller der de bruksberettigede er i mindretall blant eierne.

Se også allmenning.

De fleste privatallmenninger er i dag avviklet ved at det har vært et oppgjør (utskiftning) av rettigheter mellom eier(e) og bruksberettigete. Det finnes ikke lenger egen lovregulering av privatallmenninger, slik det gjør for statsallmenninger og bygdeallmenninger. Betegnelsen privatallmenning er derfor i dag lite brukt. Men også i nyere tid har Høyesterett stadfestet at det kan eksistere rett til allmenningsbruk på privateide områder. Slike rettigheter reguleres av alminnelige rettsregler om bruksrett til fast eiendom (blant annet regler om visse former for servitutter som er knyttet til eiendom).

I dom av 7. november 2000 (publisert i Norsk Retstidende 2000 side 1767) kom Høyesterett til at flere gårdsbruk hadde allmenningsrett til seter og beite, men ikke allmenningsrett til fiske og småviltjakt uten bruk av hund, på en privat skogeiendom.

  • Falkanger, Thor: Allmenningsrett, 2009 Finn boken.
  • Stenseth, Geir: Almenningens janusansikt, En sammenlignende rettslig analyse av almennings- og sameieforhold i norsk utmark, 2005. Finn boken.
  • Olsen, Kjell Meinich: Norsk almenningsret, 1928
  • Rynning, Lorents & P.E. Rynning: Bidrag til norsk almenningsrett, 1934-2001, 5 b. Finn boken.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.