Generelt om artsforvaltning

Artsforvaltning innebærer avveining av kryssende interesser og hensyn slik som artens overlevelse og økosystemers funksjon samt kultur- og verdihensyn på den ene siden, og artens verdi som naturressurs for mennesket på den andre siden. Naturmangfoldloven gir hjemler for forvaltningen til å treffe vedtak om forvaltning av arter innenfor lovens rammer. De overordnede rammene for artsforvaltning i norsk rett følger av naturmangfoldlovens formålsbestemmelse og forvaltningsmålet for artsforvaltning i naturmangfoldloven § 5. Forvaltningen av arter i norsk natur må forvaltes innenfor målet om at naturen og dens mangfold tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Forvaltningsmålet for arter i § 5 fastslår at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander innenfor deres naturlige leveområder. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 har også betydning for tolkningen av reglene om artsforvaltning i loven og for skjønnsutøvelsen når forvaltningen for eksempel fatter vedtak om uttak av vilt. I tillegg angir internasjonale forpliktelser som forplikter Norge til å iverksette tiltak for hindre utryddelse av arter, slik som Bernkonvensjonen og CITES, og prinsippene i Grunnloven § 112 de rettslige rammene for artsforvaltningen i Norge.

Virkemiddelet prioriterte arter

Utpeking av prioriterte arter er et nytt juridisk virkemiddel som ble vedtatt i naturmangfoldloven for å hindre utryddelse av arter i Norge. Bestemmelsene om prioriterte arter følger av §23 og § 24. Når en art er utpekt som en prioritert art etter § 23, kan forvaltningen etter § 24 fastsette strengere regler om beskyttelse enn det som følger av de alminnelige reglene om artsforvaltning i naturmangfoldloven §§ 15–21.

Kriteriene for når en art kan bli utpekt som en prioritert art følger av § 23. Ved avgjørelsen skal det legges vesentlig vekt på om:

  • arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i § 5
  • arten har en vesentlig andel av sin utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge
  • det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten

Det følger av § 23 at det er Kongen i statsråd, det vil si regjeringen, som har kompetanse til å utpeke prioriterte arter. Loven angir ingen plikt for myndighetene til å utpeke en art som en prioritert art. Likeledes innebærer ikke det at en art er klassifisert som truet på Norsk Rødliste, automatisk til at en art blir utpekt som en prioritert art. Dette gir imidlertid dokumentasjon på tilstanden til en art og kan gi grunnlag for at arten også blir utpekt som prioritert etter naturmangfoldloven. Dersom en art antas å ha en tilstand eller utvikling som vesentlig strider mot forvaltningsmålet i § 5, skal myndighetene etter eget tiltak eller etter krav fra en organisasjon for eksempel en miljøvernorganisasjon, vurdere om arten skal utpekes som en prioritert art.

Når en art er vedtatt som prioritert art, skal det vedtas en forskrift for den prioriterte arten. Denne forskriften fasetter rettsvirkningene av at en art er utpekt som prioritert. Etter § 24 kan det blant annet fastsettes forbud mot er alle uttak (avlivning), skade eller ødeleggelse av arten. Det er i dag 14 arter som har denne særskilte beskyttelsen i Norge.

Prioriterte arter

Fugler

Planter

Lav

  • elfenbenslav

Insekter

Pattedyr

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg