Pride i Noreg

Oslo pride 2015 av . CC BY SA 2.0
Dei siste åra har det vorte vanleg at politikarar deltek i pride-feiringa. Her opnar statsminister Erna Solberg Trondheim pride i 2016.
Trondheim pride 2016 av /NTB scanpix. Gjengitt med tillatelse
Regnbogeflagget er eit symbol på LHBT-rørsla, og nyttast under pride-feiringa.
Regnbogeflagget av . CC BY 2.0

Pride, eller gay pride («homofil stoltheit»), er ei feiring av skeiv kjærleik og mangfald. Sidan tidleg 1980-tal har pride-feiringane satt sitt preg på norske byar og tettstadar, og gjort det skeive miljøet stadig synlegare i det norske samfunnet.

Det skeive og det normative

Som identitetsmarkør nyttast «skeiv» av personar som ikkje vil nytte tradisjonelle identitetskategoriar som homofil eller lesbisk. Skeiv kan også nyttast som mangfaldsomgrep, og famnar då homofile, lesbiske, bifile, transpersonar og intersex (LHBTI) og andre kjønns- og seksualitetsuttrykk. Felles for desse er at dei fell utanfor heteronormen, og at dei lenge var usynleggjort og marginalisert.

Kva er pride?

Pride oppsto som minnemarkering for Stonewall-opprøret 28. juni 1969. Klientellet på baren Stonewall Inn i New York City hadde over lang tid blitt trakassert av politiet, og gjorde denne kvelden opprør mot politiet sine arrestasjonar. Opprøret har blitt ståande som eit viktig symbol og startskot for den moderne homokampen, kor diskresjon og undertrykking blei bytta ut med stoltheit, openheit og krav om rettar.

Pride er eit konkret uttrykk for dette, og eit viktig mandat for pride-feiringane er å synleggjere det store mangfaldet innan seksualitet, kjønn og kjærleik. Pride består av debattar og føredrag, festar og parade. Paraden er kanskje den aller viktigaste arenaen for synleggjering, der Pride-deltakarane marsjerer gjennom sentrale delar av norske byar med paroler, flåter og fargerike innslag.

Den første skandinaviske pride-feiringa fann stad i København i 1971. Kva år og kva by som hadde den første feiringa i Noreg er ukjent, men det har vore årlege pride-feiringar sidan 1982. Bergen har hatt tilsvarande feiringar sidan tidleg 1980-tal, og frå 1990-talet og 2000-talet har ei rad andre byar og tettstader starta sine eigne feiringar.

I dei tidlege paradene var det færre deltakarar enn i dag. I ein av dei første paradene i Bergen skjulte mange av deltakarane andleta sine i frykt for å oppleve stigmatisering og diskriminering.

Rolle og symbolikk

Under Oslo Pride i 2017 var slagordet «Gå for meg», og deltakarane vart oppmoda om å gå i paraden for personar som ikkje sjølve kunne, ville eller torde gå i paraden. Dette syner at frykt for stigmatisering og diskriminering er høgst gjeldande også i dag, og syner behovet for synleggjering av skeive i det offentlege rom.

Ei viktig utvikling i pride-feiringane er at dei ikkje lenger er ein fest berre for skeive, men er blitt ein fest der også majoritetsbefolkninga, næringslivet og det politiske miljøet deltek. Eit konkret døme på dette er at regnbogeflagget vaiar frå offentlege bygg og offentlege plassar under pride.

Regnbogeflagget er kanskje det viktigaste symbolet for feiringane. Det blei skapt av Gilbert Baker i San Francisco i 1978. Flagget har gjennomgått fleire endringar kva gjeld tal på striper og fargar, men den vanlegaste utgåva i dag består av seks striper. Enkelt sett kan ein seie at flagget symboliserer mangfald, livsglede, livsmot og kamp. Flagget har også oppstått i ei rad andre variantar som symboliserer ulike forståingar av seksuell orientering, kjønn og fetisjar. Slik tar flagget også på seg ei viktig identitetsskapande rolle i eit stadig meir differensiert, mangfaldig og synleg skeivt miljø.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg