Presidentvalget i Iran ble avholdt fredag 14. juni 2013. Dette var det ellevte valget siden den islamske revolusjonen i 1979, og den syvende presidenten i Iran. Det holdes valg hvert fjerde år.

Valgets vinner var Hassan Rouhani.  Han vant med 50.6 prosent av stemmene. Det ble dermed ingen andre valgomgang. Rouhani overtar som president etter Mahmoud Ahmadinejad. Han hadde sittet i to omganger (2005-09, 2009-13) og kunne ikke gjenvelges ifølge grunnloven.

Presidenten i Iran er formelt nummer to på rangstigen etter den øverste leder, men har begrenset med politisk makt.

Det mektige vokterrådet, shoraye negahban, bestående av seks geistlige og seks jurister under ledelse av ayatollah Ali Khamenei, siler ut kandidater og overvåker valg i Iran.

Irans tidligere president, Ali Akbar Hashemi Rafsanjani og Ahmadinejads nærmeste rådgiver, Esfandiar Rahim Mashaei, fremmet sitt kandidatur, men ble nektet å stille.

Rafsanjani regnes som en av de viktigste støttespillerne til den iranske revolusjonen. Det vakte derfor stor oppsikt da han ikke fikk den nødvendige støtten fra den øverste leder, ayatollah Ali Khamenei.

Av 686 kandidater plukket vokterrådet ut følgende åtte menn: Saeed Jalili, Mohammad Bagher Ghalibaf, Mohammad Reza Aref, Mohsen Rezaee, Ali Akbar Velayati, Hassan Rouhani, Gholam Ali Haddad Adel og Mohammad Gharazi. Felles for kandidatene var at alle stiller seg bak grunnprinsippene til den islamske republikken.

Valgkampen startet like etter annonseringen av kandidatene 21. mai.

Økonomi og atomstriden var to viktige temaer i presidentvalget.

Den økonomiske situasjonen i Iran er betydelig forverret de senere årene, og regnes som den verste krisen siden Iran-Irak krigen (1980-88).

Arbeidsløsheten og inflasjonen er stigende. Økonomiske sanksjoner mot Iran har bidratt til å øke valutakursen og lokale priser på basisvarer og drivstoff. Hovedårsakene til den nedadgående trenden er blant annet manglende politisk styring, korrupsjon og sanksjoner.

Irans økonomi må ses i sammenheng med atomstriden. Iranske myndigheter sier atomprogrammet kun har fredelige hensikter, men USA, Israel og EU frykter at landet er i ferd med å utvikle en atombombe.

Iran er i dag blant verdens mest sanksjonerte land. Retten til anrikning av uran for fredelig formål dreier seg i stor grad om nasjonal uavhengighet for mange iranere. Denne trenden har blitt forsterket under den populistiske presidenten, Mahmoud Ahmadinejad.

Menneskerettighetsorganisasjoner uttrykte bekymring etter arrestasjoner av opposisjonelle iranere i forbindelse med presidentvalget i juni. De var opptatt av at menneskerettighetsbrudd ikke må havne i skyggen av globale spørsmål som atomstriden.

Det var også knyttet spenning til hvordan valget ville arte seg på grunn av det omstridte presidentvalget i 2009. Opposisjonen og utenlandske aktører beskyldte iranske myndigheter for valgfusk, og stilte spørsmål ved gjenvalget av Ahmadinejad til fordel for tidligere statsminister, Mir Hossein Mousavi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.