Økonomi og atomstriden var to viktige temaer i presidentvalget.
Den økonomiske situasjonen i Iran er betydelig forverret de senere årene, og regnes som den verste krisen siden Iran-Irak krigen (1980-1988).
Arbeidsløsheten og inflasjonen er stigende. Økonomiske sanksjoner mot Iran har bidratt til å øke valutakursen og lokale priser på basisvarer og drivstoff. Hovedårsakene til den nedadgående trenden er blant annet manglende politisk styring, korrupsjon og sanksjoner.
Irans økonomi må ses i sammenheng med atomstriden. Iranske myndigheter sier atomprogrammet kun har fredelige hensikter, men USA, Israel og EU frykter at landet er i ferd med å utvikle en atombombe.
Iran er i dag blant verdens mest sanksjonerte land. Retten til anrikning av uran for fredelig formål dreier seg i stor grad om nasjonal uavhengighet for mange iranere. Denne trenden har blitt forsterket under den populistiske presidenten, Mahmoud Ahmadinejad.
Menneskerettighetsorganisasjoner uttrykte bekymring etter arrestasjoner av opposisjonelle iranere i forbindelse med presidentvalget i juni. De var opptatt av at menneskerettighetsbrudd ikke må havne i skyggen av globale spørsmål som atomstriden.
Det var også knyttet spenning til hvordan valget ville arte seg på grunn av det omstridte presidentvalget i 2009. Opposisjonen og utenlandske aktører beskyldte iranske myndigheter for valgfusk, og stilte spørsmål ved gjenvalget av Ahmadinejad til fordel for tidligere statsminister, Mir Hossein Mousavi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.