Portugals flagg siden 19. juni 1911
Republikken Portugals flagg, tegnet i 1910 av Columbano Bordalo Pinheiro og vedtatt av parlamentet 19. juni 1911.
Republkken Portugals riksvåpen, vedtatt i 1911

Portugals store riksvåpen, offisielt vedtatt 30. juli 1911. I midten det lille riksvåpenet, som inngår i flagget, kongeslekten Braganças våpenskjold, lagt på en armillarsfære av gull. Det store riksvåpenet er omgitt av to olivengrener av gull, sammenknyttet av et grønt og et rødt bånd.

Av /Wikimedia Commons.
Lisens: Gnu FDL

Portugals flagg er vertikalt delt i et grønt og et rødt felt, regnet fra stangen. Forholdet mellom feltenes bredde er 5:8. Flagget er belagt med riksvåpenet. Flagget ble vedtatt av parlamentet 19. juni 1911, året etter revolusjonen 5. oktober 1910, som avsatte landets siste konge Manuel 2. og etablerte republikken.

Republikkens flagg

Rødt og grønt var fargene til Det republikanske parti siden et mislykket opprør i 1891. Partiet fikk økende innflytelse før og etter revolusjonen, og det agiterte for disse fargene, grønt for «nasjonens håp» og rødt for «blodet ofret av nasjonens forsvarere». Sterke krefter ivret likevel for de tradisjonelle flaggfargene blått og hvitt, innført av det liberale monarkiet. Regjeringens flaggkommisjon mente at rødt måtte være hovedfargen, fordi den var «kjempende, varm og viril — en syngende, brennende, glederik farge, blodets og seiersviljens farge». Grønt var vanskeligere å begrunne, men var republikkens farge i 1891.

Kongeslekten Braganças våpen ble likevel beholdt, uten krone, men med en armillarsfære som bakgrunn, et symbol for Portugals viktige rolle som sjøfarernes og oppdagernes land.

Kongedømmets flagg

Portugals flagg 1830 - 1910
Kongedømmet Portugals flagg fra 1830 til revolusjonen i 1910
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: Gnu FDL

Før revolusjonen i 1910 hadde Portugal lenge et flagg med det kongelige riksvåpenet alene på hvit duk. I 1830 fikk landet et flagg som var vertikalt delt i et blått felt nærmest stangen og et hvitt felt ytterst, med riksvåpenet med krone midt på skillet mellom feltene.

Riksvåpenet

Riksvåpenets skjold er kongehuset Braganças våpen. Det blasoneres slik: på sølv, fem små skjold sammenstilt som Kristi kors, hvert belagt med fem sølv besanter sammenstilt som andreaskors, omgitt av rød skjoldbord belagt med sju gull kasteller. Skjoldet ligger på en gull armillarsfære, alt omgitt av to gull olivengrener, knyttet sammen av et grønt og et rødt bånd.

Armillarsfæren er et astronomisk instrument fra antikken, brukt også i middelalderen av sjøfarere, som Portugals Infante Dom Henrique, et symbol for landets sjøfartshistorie, dets oppdagelsesreiser og dets kolonier. De fem små skjoldene representerer enten Kristi sår på korset, eller grev Alfons 1.s fem sår i kamp mot fem mauriske konger i 1139. Sølvmyntene refererer kanskje til Judas Iskariot, eller til Portugals rett til å prege egen mynt. Kastellene eller borgene i skjoldborden kan representere de siste borgene erobret av Portugal fra maurerne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg