Thalia-teateret i Lisboa. Teateret er opprinnelig fra 1800-tallet og ble renovert i 2012.

.
Lisens: CC BY SA 3.0
Forestillingen By Heart av Tiago Rodrigues
.
Lisens: Pressefoto
Regissør Tiago Rodrigues underveis i forestillingen By Heart
.
Lisens: Pressefoto

Thalia-teateret i Lisboa

.

Skuespiller Juni Dahr (til venstre) sammen med Rodrigo Francisco, direktør for Almada-festivalen og Companhia de Teatro de Almada

.
Lisens: Pressefoto

Portugal har hatt lange perioder med sensur av kulturen, både under inkvisisjonen og under det langvarige diktaturet fra 1926 til 1974. Temaer som frihet er fortsatt sentrale i dagens teater. Nyere portugisisk teater er ofte eksperimenterende i formen.

Portugisisk er offisielt språk i mange land, inkludert store land som Brasil, Mosambik og Angola. Språkfellesskapet og migrasjon mellom mange ulike kulturer bidrar til mangfoldige uttrykk i portugisisk kultur og scenekunst.

Historie

Romerne bygget og drev flere teatre på den iberiske halvøy, og i Portugal kan man se ruiner av slike både i hovedstaden Lisboa og i Braga i nord.

I middelalderen hadde Portugal en folkelig teaterkultur med bruk av mime og stumt spill. Gil Vicente tok utgangspunkt i denne tradisjonen da han på 1500-tallet skapte et litterært drama som er blitt stående som betydningsfullt frem til vår tid. Lyrikeren Luís Vaz de Camões skrev også dramatikk, og verket Os Lusíadas regnes som landets nasjonalepos. Lyrikeren Maria do Ceu skrev også for scenen. Senere virket inkvisisjonene hemmende på teaterutviklingen i landet. Opera og dukketeater var imidlertid former som blomstret på 1700-tallet.

Portugals nasjonalteater Teatro Nacional D. Maria II åpnet i Lisboa i 1846 under ledelse av João Baptista da Silva Leitão de Almeida Garrett. Dramaer inspirert av klassisismen, og romantiske historiske dramaer ble populære. Realismen og symbolismen kom etterhvert også til portugisisk teater.

Regimet til Antonio de Oliveira Salazar undertrykket mye av teaterutviklingen. Under de to siste tiårene, på 1960- og 1970-tallet, ble imidlertid teater gradvis brukt aktivt til å motarbeide regimet. I Portugal var det særlig skuespillerne, først fra Teatro Moderno de Lisboa, som bidro til å kjempe fram endringer i teateret.

Teatret i nyere tid

Etter diktaturets fall kunne teatrene gradvis begynne å skape friere. Flere scener for ulike sjangere kom i drift. Kulturby-året 1994 betydde mye for denne utviklingen. I dag avholdes også flere festivaler rundt om i landet. Portugal har flere skoler innen regi og skuespillerkunst, med ESTC i Lisboa som en av de største. Blant mange av samtidens dramatikere og regissører kan nevnes Tiago Correia, Lídia Jorge, André Murraças, Luísa Costa Gomes og Tiago Rodrigues.

Portugal og Norge

Portugal og Norge har hatt flere samarbeid innenfor scenekunst, blant annet gjennom EØS-programmer. Juni Dahr og Visjoner Teater har gjestet den internasjonale festivalen i Almada flere ganger og har vunnet flere priser der for sine forestillinger, deriblant æresprisen for sin Hedda Gabler i 2016.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Delgado, Lonsdale og Muñoz-Basols (red.): The Routledge Companion to Iberian Studies, Routledge, 2017

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg