Popol Wuj

Manuskriptet til Popol Wuj ble oppdaget mellom 1701 og 1703 og oversatt til spansk av den k’iche’-talende dominikanermunken Fray Francisco Ximénez (1666–1730) i byen Chichicastenango som ligger i høylandet i Guatemala.

Det originale manuskriptet er tapt. Det finnes en kopi som kalles Rabinal-manuskriptet, som er en avskrift av Ximénez transkripsjon og oversettelse til spansk. Dette manuskriptet har siden 1911, vært i Newberry-biblioteket i Chicago i USA. Det har også blitt laget flere kopier av Ximènez’ egen kopi.

Ifølge den amerikanske antropologen Robert M. Carmack er det mulig at det originale manuskriptet til Popol Wuj, som Ximenez så rundt 1701, ennå er i besittelsen til k’iche’-ledere i Chichicastenango. Men dette har de benektet overfor Carmack.

I Popol Wuj skildres det hvordan gudene skapte verden og hvordan menneskene ble skapt. Å skape vesener som visste hvordan man skulle ofre og be til gudene viste seg imidlertid å være vanskelig. Det lyktes gudene først med ved det fjerde forsøket, da de formet mennesker av maisdeig.

Ellers fortelles det om hvordan guddommelige helteskikkelser organiserte verden for menneskelig eksistens. Særlig stor plass vies beretningen om tvillingbrødrene Hunahpu og Xbalanque. Popol Wuj forteller om et ballspill som ble spilt både for å komme til underverden (Xibalba) og mot dødsgudene i underverden. Ballspillet var en del av skapelsesprosessen. Ved hjelp av ballspillet beseirer heltetvillingene, Hunahpu og Xbalanque, dødsgudene i underverden. Solen, månen og stjernene kan bli skapt og tiden kan bli organisert etter kalendrene. Dermed er forholdene blitt lagt til rette for at menneskeheten kan frembringes.

Det berettes deretter detaljert om forfedrene til de viktigste slektsgruppene blant k’iche’ og hvordan de vandret til den mytiske byen Tulan, der de ble gitt retten til å etablere et eget rike. Etter å ha forlatt Tulan anla de sin første hovedstad ved fjellet Hacawitz. Senere flyttet k’iche’enes forfedre hovedstaden til K’umarcaaj (Utatlán, nær Santa Cruz del Quiché).

Ximénez foretok den første oversettelsen til spansk, men det var først gjennom presten og etnografen Charles Etienne Brasseur de Bourbourgs franske oversettelse i 1861 at skriftets eksistens ble allment kjent. Etter dette er Popol Wuj blitt oversatt til mange språk, deriblant flere av de andre mayaspråkene i Guatemala. Her er boken i de senere årene blitt et viktig symbol for den etnopolitiske mayabevegelsen.

• maya
• k'iche
• skapelsesmyter

• Christenson, Allen J. 2007. Popol Vuh: The Sacred Book of the Maya:: The Great Classic of Central American Spirituality, Translated from the Original Maya Text. University of Oklaoma Press. 2007.
• Colop, Sam. Popol Wuj: versión poética K‘iche‘. Quetzaltenango; Guatemala City: Proyecto de Educación Maya Bilingüe Intercultural; Editorial Cholsamaj. 1999.
• Pharo, Lars Kirkhusmo. Myter fra Mesoamerika, “Verdens Hellige Skrifter”. De Norske Bokklubbene. 2007.
• Tedlock, Dennis. Popol Vuh: The Definitive Edition of the Mayan Book of the Dawn of Life and the Glories of Gods and Kings, with commentary based on the ancient knowledge of the modern Quiché Maya. Touchstone. 1996.